7. des, 2018

Et avvent barn

Nå er det rolig i min sjel. Den er som et avvent barn hos sin mor. Som et avvent barn er min sjel i meg. Det er ikke store og farlige potensielle katastrofer som banker på sinnets dør. Enda verden er skumlere enn noensinne, er jeg nå trygg på at alt vil gå bra. At den innsatsen jeg gjør for å forhindre katastrofene virkelig har effekt. «Innsatsen» i seg selv er at jeg har et rolig sinn – en trygg sjel. At jeg kan tillate meg å tenke på ingenting, uten å frykte verken tredje verdenskrig eller at demonene forseglet i dypet skal komme til overflaten og lage helvete på jord. Nå har jeg skjønt at dette er et godt eventyr – med en happy ending. Og den er ikke «langt der fremme». Kanskje den lykkelige slutten er her allerede før jul. Hvem vet – kanskje er vi der allerede, uten at noen er klar over det.

Nå skal jeg fortelle om noe som hender fra tid til annen. At jeg leser en tekst, men ordene jeg leser er noe helt annet enn hva som faktisk står i teksten. Jeg har jo delt med dere om den gangen jeg leste ordene «innlevering – return» på biblioteket, da jeg skulle levere sjefsateist Richard Dawkins’ bok «Gud – en vrangforestilling», og jeg i stedet for «return» leste ordet «rektum». Så høye tanker har Gud om Dawkins’ vrangforestillinger. I dag leste jeg teksten på den frykthissende brosjyren fra myndighetene, om hva man trenger å ha i huset i tilfelle undergang/unntakstilstand/armageddon. Teksten på forsiden er «Du er en del av Norges beredskap». Men i et millisekund leste jeg i stedet «Slapp av og kos deg». Takk, Guden. Det er nettopp det jeg skal gjøre.

Jeg skal faktisk kose meg så mye at i morgen tar jeg på meg den fineste kjolen jeg eier, og går på fest. Ta det med ro, jeg skal ikke røre alkohol. Gjør jeg det, vil nok demonene forseglet i dypet faktisk slippe fri. Neida, joda, neinei – jeg tror ikke det. Joda jada - - - (nå kan dere lure).

I dag har jeg hatt en kjempehyggelig nabo på besøk. Vi satt og pratet i tre timer, og begge glemte tiden fullstendig. Naboen min er dypt troende og svært engasjert. Vi har visst veldig like tanker om ganske mye. Det var så befriende å prate med ham, og samtalen gikk meget flytende. I veldig stor grad følte jeg Guden la ordene i munnen på meg, og det var nesten fascinerende å følge samtalen, når jeg ikke selv bestemte hva jeg skulle si.

I går var det en som spurte meg hva det beste jeg vet er. Enda han sikkert skulle ønske seg et helt annet svar, var svaret mitt at det jeg liker aller best, er å ha en lang og dyp samtale om det som står sterkest i mitt hjerte – og føle Gud styrer både mine og samtalepartnerens ord. Og slik var det i aller høyeste grad nå i kveld, med den gode naboen min. Det er ikke usannsynlig at jeg blir med ham på kristent halleluja-møte i menigheten hans, en gang i fremtiden. Når sant skal sies har jeg vært der ved flere anledninger, allerede. Hun har visst besøkt ganske mange kristne forsamlinger i området, på den tiden hun har virket som Gudens medsammensvorne.

Det er godt å føle seg tryggere enn en kengurubaby i kengumammas magepung. Og en stor kontrast til hvordan jeg har hatt det i det siste. Jeg vet faktisk ikke hva som var utslagsgivende. Men jeg antar det er alle disse små hintene fra Gud – om at jeg rett og slett er den kengurubabyen. Jeg har jo mine små visitter i mer urolige indre landskap. Det skjer som oftest når jeg ligger søvnløs på syvende timen og vet jeg må opp snart. Likevel er den roen og tryggheten jeg kjenner på nå, så overveldende og omfattende at den tar brodden av det meste av katastrofetanker. Fred som overgår all forstand, var det noen som sa. Jeg tror det var Jesus.

Vil dere vite hva jeg skal ha på meg i morgen? Det beste er vel om dere får se kjolen. Klesbloggen jeg nevnte har blitt opprettet nå, og den finnes på denne adressen: www.maanebarnet.blogg.no. Foreløpig er et bare ett innlegg med antrekk. Men jeg skal sørge for å få noen til å ta bilder av meg i kjolen min i morgen. Festen skal være på en irsk pub. Jeg har ikke noen utpreget irske klær. Dermed kjører jeg rosa/rødt/oransje og blomstrete. Tidligere har jeg fått beskjed om at kjolen får meg til å se ut som en suburban wife. Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Men den er fin, altså. Det var alt.

- Månebarn