8. des, 2018

Laget for en engel

Klokken er 23, og jeg er der føttene svikter. I fullstendig og overveldende tilfredshet med livet. Javisst er min førlighet cirka hundre ganger dårligere, nå som snøen og vinteren har satt inn for fullt. Men til gjengjeld føler jeg det er innafor å bruke englekåpen min – nå som omgivelsene er hvite. Det er en artig historie rundt denne kåpen. Den var det moren min som fant i en nettbutikk for mange år siden. Men uansett hvor mye vi lette, kunne vi ikke finne den i størrelsen min. Jeg sa til henne at hun måtte sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe meg den. Men neida, det lå ingen hvit kåpe under treet det året. Det var ikke før romjulsalget at jeg kom over den. Det var faktisk en venninne som hadde fått nettopp denne kåpen til jul – i min størrelse. Men hun skulle bytte den. Sa den var altfor søt for henne. Det som skjedde var rett og slett at jeg kjøpte den av henne. Problem solved. En artig detalj er at det står «made for an angel» inni kåpen, bak på ryggen.

I morgen skal jeg ha på meg en hvit kjole med symbolet mitt og teksten «angel girl» brodert på brystet. Sammen med englekåpen. Hva skal jeg i morgen? Ikke noe annet enn å høre favorittmusikken min live!(!!) Det er Hillsong som har en spesiell julekonsert på et av Oslos konserthus. Jeg hørte først med Alex om han ville være med. Men han hadde andre planer. Jeg burde nok ha tenkt på han jeg faktisk skal dra med som første alternativ, nemlig Arnis. Kom frem til at billetten kan være (en meget forsinket) bursdagsgave fra meg. Og jeg gleder meg så utrolig! Arnis kommer til meg i 16-tiden i morgen, så drar vi inn til byen etter en kaffe her hjemme.

Kvelden på byen i dag var super, hvis noen lurte. Det var min kjære Vince som feiret at han har vært i Norge halve livet sitt. Jeg har vært på festene til Vince flere ganger, og jeg har blitt kjent med ganske mange av vennene hans. Det er fint å føle seg inkludert, og det er fint å møte så mange hyggelige mennesker. Jeg møter alltid noen nye. Som jeg skrev i eventen, da det var en som stresset med at hun ikke kjente noen: Man blir alltid kjent med noen på festene til Vince. Han er litt sånn, Captain America. Han knytter mennesker sammen. Så skal det sies at jeg møtte Vince på en fest. Og det er jeg veldig glad for. Vi er visst i livene til hverandre permanent.

Hvis noen lurer skikkelig på hva jeg hadde på meg i kveld, må jeg dessverre skuffe dere. Jeg glemte helt å få noen til å ta bilde av drømmen av en kjole. Den er virkelig en av favorittene, så det dukker nok opp andre anledninger hvor den brukes. Likevel, når man har så mye klær som det jeg har, går det ofte lang tid mellom hver gang jeg bruker enkelte av plaggene. Heldigvis skal jeg leve lenge, og har verken planer om å legge på meg eller legge ned bloggen(e). Så favorittplaggene skal dere få se, i tur og orden. Kåpen på bildet er forøvrig en storfavoritt. Av så utrolig mange grunner. Mest av alt på grunn av historien om hvordan den kom i min besittelse.

Men nok prat om klær. Hva slags nonne er jeg, når jeg er så knyttet til materielle ting? «Den aller beste!», sier Guden. Og akkurat nå føler jeg meg faktisk som en fullblods nonne. Rett og slett på grunn av de enormt sterke romantiske følelsene jeg har for Mannen. Å dra på Hillsong-konsert i morgen, og kunne synge for Jesus av full hals og av hele mitt hjerte kommer til å bli så bra! Med litt godvilje klarer jeg å sovne også, når jeg nå snart går og legger meg. Men først skal jeg kontemplere over hvor godt livet er der føttene svikter. God natt til dere – Gud velsigne dere – og takk for meg!

- Månebarn