23. des, 2018

Kastet av gudenes båt

Jeg Er.

Veldig sta.
Nekter å innse.
At Gud.
....
Ikke vil ha meg lenger 😭

Bakgrunnsfortellingen for denne innsikten kommer senere. Nå skal jeg vri meg i smerter og lengte etter dødsøyeblikket - som ikke kan komme fort nok.

- MMM

*update*

Jeg er… veldig(!) gift med Gud. Og det kommer ikke til å ta slutt – noen gang. Når alle jeg noen gang har kjent er to meter under jorden, kommer jeg fortsatt til å prise meg lykkelig over at Gud utvalgte seg akkurat meg til å være hans fru Gud. I alle evigheters evighet.

Det at jeg har luftet tanker om at Guden rett og slett kastet meg av skuta hans – kanskje jeg ble tvunget til å gå planken – var bare hans veldig irriterende måte å plage meg på. Det som skjedde var at jeg og en av disse mennene i livet mitt ble kastet av et stort skip med navn «ÆSER». Det er det norrøne ordet for «guder». Vi fikk rett og slett ikke sitte på lenger. Tro meg, denne visuelle beskjeden gjorde meg mer enn litt tankefull. Men til sutt skjønte jeg at Gud bare var i det spøkefulle hjørnet.

Han kan ikke kaste meg av skuta. Jeg er skuta. Skuta som er å finne hengende fra taket i svært mange skandinaviske kirker. Skuta som heter MS Kristus.

Og… Nå var visst dette innlegget ferdig. Ser man det. Kanskje hun sovner da, når klokka om få minutter viser 6. Krysser fingre. Og ønsker dere en formidabel lille julaften!

- Maja M. Månebarn