1. jan, 2019

Kongens nyttårstale

God aften, verden. Månebarnet har noen ord til dere, denne første dagen i dette nye året. Min opplevelse av 2019 så langt er… hva er ordet jeg leter etter? Råbra! Men… nå er det faktisk ikke jeg som skal prate. Han der oppe – Gud den allmektige – føler for å komme til orde. Jeg må ganske enkelt finne meg i å droppe innlegget jeg hadde tenkt til å skrive, om nyttårsfeiringen min. Men dere klarer dere nok. Dere fikk jo se hva jeg hadde på meg. Så her har dere Yeshua:

Jesus sier
Det var en svært vakker verden Andrea våknet opp til i dag. Men hennes visshet om og trygghet på at det er akkurat slik den skal være, krever mye tankearbeid. Det betyr «ikke-tenking» for henne, eller bare meditasjon. Når Andrea ikke tenker, er hun i Paradis. Dette innlegget er krevende for henne å skrive. Det er naturligvis skrevet uten en eneste tanke, slik alt hun skriver er. Men jeg gjør det litt ekstra vanskelig for henne å «laste ned» ordene. På den måten føler hun at hun gjør en innsats.

Den Vakre Kvinnen – kvinnen i mitt liv – har paradoksalt nok hodet fullt av tanker. Og det er konstruktive og kloke tanker. Tanker deres verden hadde vunnet mye på å få innblikk i. Tanker Andrea tenkte for åtte-ni år siden, tenkes nå av stadig flere mennesker. Det er snakk om en kollektiv bevissthet. At alle – absolutt alle – er koblet på denne kilden til inspirasjon og visdom. Det er derfor gode idéer ofte tenkes ut samtidig, fra folkegrupper på helt forskjellige deler av planeten.

Andrea har i mange år formidlet viktigheten av at dere skrur av tankene. På samme måte som kristenfolket føler det er høyst nødvendig for sjelens frelse at du tror på Jesus, føler Andrea at meditasjon er essensielt. Det er ikke med dette sagt at Andrea ikke tror Jesus er Veien, Sannheten og Livet. For jeg er det. Uansett hvordan du vrir og vender på det, er jeg den eneste som kan åpne porten til Himmelriket for dere.

Men Andrea, hun har funnet denne porten – åpnet den – og lever i sitt helt eget Paradis. Så har hun så uendelig lyst til at Omnes Populi (alt folk) også skal få oppleve det hun opplever. Hun lengter etter en verden hvor alt alle tenker kun er kanaliserte, gudegitte, nedlastede og ferdiglagte tanker. En verden av små speilbilder på Jesus – guder og gudinner med uforbeholden kjærlighet som eneste levevei.

Da klokken slo tolv i natt, lukket hun porten bak seg. Hun har kommet til sin endelige destinasjon. Det er ingen vei tilbake for henne. Andrea sitt nyttårsforsett er rett og slett å aldri glemme. Aldri glemme at hennes verden bare vil henne vel. At hennes verden faktisk ikke er den samme som den hun (en sjelden gang iblant) leser om i nyhetene. Andrea sin verden er et magisk sted hvor alt kan skje. Og tro det eller ei, så er hun i aller høyeste grad med på å bygge den.

Det er dere alle. Det er deres bønner, deres intensjoner, deres stunder i kontemplasjon – deres fokus – som bygger den verden jeg har lovet dere. Jeg, Jesus, er på alle måter tilstede. Jeg er bare en bønn unna, og det vil jeg sørge for at dere merker. Andrea er mitt hjertebarn, min øyesten og den flotteste bruden denne Guden kunne bedt om. I natt var det en mann på nyttårsfesten som brukte krone. De kom frem til at han var «kongen av festen». Det ble også snakket om hvem av kvinnene som var dronningen. En av jentene sa at det måtte jo være Andrea. Hennes svar var at hun er iallfall gift med en Konge. Det gjorde meg så glad at jeg gråt litt.

Vær så snill å gjør som Andrea sier. Hun taler på vegne av meg, og vi ønsker bare det beste for dere. Det var alt, takk for meg.

- Yeshua