13. jan, 2019

Beatrice

God morgen, verden! Jeg har noe på hjertet. En drøm å dele med dere. Det har seg slik at jeg tilbragte hele lørdag i senga. Og uansett hvor hardt jeg prøvde og hvor gjerne jeg ville – klarte jeg ikke stå opp. Jeg verken spiste, drakk eller gikk på do. Man kan nesten sammenlikne det med å gå i hi. Og det var egentlig veldig fint. Noen dager trenger man rett og slett å glemme alt annet enn dynen og puten – og soverommet, som der og da er det eneste som eksisterer.

Drømmen jeg skal dele er én av mange jeg hadde, i min vinterdvale denne helgen. Jeg drømte at jeg og bestevenn var i et hus, som i drømmen var huset mitt. Det var flere rom, og det var store vinduer og en dør som vendte ut mot en uteplass og en hage. Jeg tror vi hadde vært våken hele natten, og på morgenkvisten, da det akkurat var blitt lyst ute, ble jeg oppmerksom på noe som skjedde på himmelen.

Jeg så at skyene dannet et bilde. Som om Gud tegnet et bilde med skyer. Det som ble tegnet var et hus. Med tak, en dør og vinduer. Så begynte Gud å skrive en beskjed til meg, på huset under taket. Teksten som ble skrevet – med skyer – var denne:

JEG ELSKER DEG, ANDRAS. HILSEN BEATRICE, 8 ÅR

Nå googlet jeg akkurat navnet Beatrice, og får beskjed om at det betyr «hun som bringer lykke». Jamen så fint, da. Det betyr også «den reisende». Ettersom jeg er klin kokos, velger jeg å se dette som en koselig oppmerksomhet fra Mannen jeg giftet meg med.

Så skal jeg fortelle dere noe mer. Her om dagen lå jeg i senga og snakket med Jesus – som er noe jeg gjør ganske ofte. Vi snakket om denne menneskelige manifestasjonen av Mannen. En Jesus i kjøtt og blod. Og at sjansen for at han faktisk dukker opp i livet mitt, egentlig er mikroskopisk. Jeg ble minnet på noe som ble fortalt meg for mange år siden. Et medium jeg kjenner – altså en synsk dame med en direkte linje opp til Gud – fikk en visjon idet hun så på meg. Hun sa at hun så Jesus i den ene halvdelen av ansiktet mitt, og Maria Magdalena i den andre.

Akkurat hva jeg konkluderte med, da Jesus minnet meg på denne opplevelsen, lar jeg være mellom meg og ham. Jeg kan heller dele en tredje ting, noe som ble fortalt meg nå i natt. Det er en av mine mannlige venner som av og til overnatter hos meg. Det handler mest av alt om at han bor et stykke unna, og det er lettere å tilbringe kvalitetstid sammen når han ikke er avhengig av å rekke et tog. Han fortalte meg at sist han overnattet her, hadde han ligget våken hele natten, mens jeg – tro det eller ei – hadde sovet søtt. I hans søvnløshet hadde han sett en rekke bilder. Det han delte med meg, var et tredimensjonalt bilde han så nesten som et hologram. Og da han flyttet hodet sitt frem og tilbake på puten, hadde bildet vært på akkurat samme plass. Det han så var et ansikt. Da jeg spurte om det var et manns- eller kvinneansikt, sa han at han trodde det var mitt ansikt.

Akkurat hvilke tanker jeg gjør meg opp om dette, skal jeg ikke dele med dere. Men jeg forteller det iallfall, så får dere tenke tankene deres. Er det en fjerde ting jeg skal dele med dere, altså? Guden sier det er det. Men jeg vet ikke helt hva han sikter til. Jeg får lytte. Når jeg lytter, gir jeg Gud anledning til å snakke til meg. Det er en kjent sak at bønn er når du prater til Gud, meditasjon er når du lytter til ham.

Ok, så Guden sier at det jeg skal fortelle, er noe jeg egentlig ikke har lyst til å dele med noen. Fordi jeg ikke liker å henge ut folk, eller snakke dritt. Men det er altså én person i livet mitt jeg ikke klarer å tenke noe positivt om. En kvinne med mye makt over meg. Sist jeg snakket med henne, var det søvnvansker som var tema. Jeg skal rett og slett sitere henne ordrett, for det hun sa er noe av det mest lavpanna jeg har hørt et menneske si, noen gang. Hun sa nemlig dette: «Jeg tror du har problemer med å sovne fordi du mediterer så mye. For da er jo tankekverna i gang hele tiden».

Jeg satt der og visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Slike mennesker har jeg å forholde meg til. For dere som ikke vet det, er meditasjonen jeg driver med i bunn og grunn å tenke på ingenting. Hvilket jeg klarer med lekende letthet. Og kommer det tanker, er de badet i guddommelig lys, klarhet og kjærlighet. Æsj, jeg merker jeg blir sint av å skrive om dette. Hva gjør man da? Man mediterer! Det var alt.

- Andrea Isabel