18. jan, 2019

Fredstanker

Ææææ jeg er så sykt trøtt! Skjønner ikke hva som skjer med meg. Jeg har det mest forskrudde søvnmønsteret noensinne nå. På torsdag sovnet jeg rundt 17 eller 18, og sov nesten sammenhengende til 06:30 i dag. Så sov jeg bittelitt nå i ettermiddag, og hadde de største vanskelighetene med å stå opp. Nå skriker kroppen min etter sengen, men jeg synes det blir for dumt å legge seg så tidlig. Får skrive dette innlegget, og se om jeg ikke klarer å holde meg våken i ett par timer til.

I dag kom kolonial.no-personen og leverte matvarene jeg kjøpte natt til torsdag. De hadde glemt én av varene. Men jeg syntes egentlig det passet perfekt, for det ville ikke vært plass til den i fryseren uansett. Bestevenn gjorde meg oppmerksom på at jeg har en «fryser» rett utenfor balkongdøren, så det ville ikke vært helt katastrofe om pistasjisen med karamelliserte mandler også var i posen med frysevarer. Menmen, jeg får refundert beløpet, så jeg er fornøyd.

Jeg må fortelle dere om et mini-mirakel som skjedde i går. Jeg tok på meg en strømpebukse jeg ikke har brukt på flere år. Grunnen til at den ikke har blitt brukt, er at det var et stort hull i skrittet på den, i tillegg til ett på hælen. Av en eller annen grunn har jeg ikke klart å få meg til å kaste den, enda jeg har flere hvite strømpebukser uten hull. Men! Da jeg tok den på i går var det eneste hullet et bittelite ett på høyre stortå. «Var det ikke hull i denne?», spurte jeg Jesus om. Han svarte: «Det VAR». Da måtte jeg smile, og skjønte hvorfor jeg hadde beholdt plagget på tross av hullene – som rett og slett hadde forsvunnet.

Bestevenn skal bo her i en uke fra og med i natt. Det kan bli trangt. Men jeg tror også det blir koselig. En ukes sleepover! Det er ikke mange i livet mitt jeg hadde orket å bo så tett med, i så mange dager. Heldigvis kommer moren min med en ny varmeovn til soverommet i morgen. Med den installert kan jeg i det minste lukke døren mellom soverom og stue, så vi får litt mer privatliv – både jeg og bestevenn, uten at jeg fryser i hjel. Jeg har også ordnet så han kan parkere på plassen utenfor blokka uten å være redd for bøter eller tauing. Noen ganger går ting som på skinner.

Ifølge Jesus er det slik livet skal være. Men som jeg har nevnt, sliter jeg med å ta innover meg at dette er livet mitt nå. Jeg har alltid en tanke om at det er noe jeg overser, noe skrevet med liten skrift. Jeg er bekymret for økonomien, blant annet. Det er enkelte «våkne» nordmenn som påstår at Norge er konkurs, og at NAV snart kommer til å stoppe utbetalingene. Når jeg lufter denne bekymringen for Gud, sier han at sjansen er større for at hackere klarer å slette alles gjeld; at vi får et helt nytt pengesystem, enn for at jeg havner i økonomisk knipe.

I går var jeg på det forhatte DPSet hvor de sprøyter djevelske og giftige medikamenter inn i kroppen min. Mens jeg satt og ventet på den søte sykepleieren som gjør hele opplegget litt hyggeligere, var det en eldre mann som kom inn. Han spurte etter en annen behandler i skranken, men fikk beskjed om at vedkommende ikke var der. Da gikk han og satt seg i venteområdet, hvor jeg også satt. Etter noen minutter sa han at han hadde et ord til meg. Jeg sa jeg gjerne ville høre det, og han siterte et bibelsted. Jeg kjente igjen teksten, og spurte om det var fra den boken i bibelen som heter Jeremia. Han sa ja, at det var Jeremia 29:11. Den teksten lyder slik:

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»

Skulle Gudens forsikringer være uten hold og sannhet, skulle «alt» gå til gehenna, får jeg ta det når den tid kommer. Å bekymre seg for en situasjon tvinger deg jo i bunn og grunn til å gå gjennom situasjonen flere ganger – dersom det faktisk skjer. I går ble jeg også oppmerksom på dette skiltet – i min egen blokk. Jeg er rimelig sikker på at det alltid har vært der, men at jeg bare ikke har lagt merke til det før nå. Å vite at det fins et tilfluktsrom bare fem etasjer under Minihimmelen, gjør at jeg senker skuldrene en liten smule.

Du vet, Månebarn, at «verden» og din verden er to HELT FORSKJELLIGE steder?

Ja, du påstår det.

Men du nekter å tro meg?

Jeg trenger å bli fortrolig med tanken, og samle massive mengder empirisk data for å falle til ro med de fanatiske løftene dine.

Det er ikke dette som er «de fanatiske løftene mine», og det vet du ;) Fortell hva som kom ut av høyttaleren din idet du skrev den forrige setningen!

«You are my queeeeeen».

Det var alt!

Andrea Isabel (og litt Yeshua)