20. jan, 2019

Verdens verste nonne

Min gipsfigur av Maria med Jesusbarnet som henger på alterveggen min, drysser gips ned på gulvet. Jeg vet ikke hva det kommer av, men i mitt hode betyr det at Jesus er misfornøyd med meg – av en eller annen grunn. Det kan naturligvis ha helt andre forklaringer. Som for eksempel at moren min boret hull i veggen i går, da hun skulle henge opp den nye ovnen. Figuren er fra 1943, forresten, og er den tingen jeg eier som har størst affeksjonsverdi. Jeg er alltid redd den skal falle ned og knuse. Dermed tok jeg den ned fra veggen i går, mens moren min holdt på med boringen. Både mamma og bestevenn mente jeg stresset uten grunn; at figuren ikke kom til å ta skade av vibrasjonen i veggen. De tok visst feil, det vitner gipssmulene på gulvet om. Det skal sies at det som har drysset fra figuren kom fra baksiden, så man kan ikke se at den er skadet. Grunnen til at jeg er så redd den skal bli ødelagt, er litt fordi jeg har arvet den av min bestemor og bestefar på farssiden, og litt på grunn av en litt smågal tanke jeg har hatt helt siden jeg fikk figuren av faren min. Nemlig at dersom den går i stykker, er det et tegn fra Jesus om at jeg ikke får være gift med ham lenger. Kort fortalt at livet mitt ikke har noen mening lenger.

Jeg klarer ikke på stående fot å gjette meg til hvorfor Jesus skulle vært misfornøyd med meg. Når jeg spør, sier han at jeg oppfører meg helt perfekt – og at han er så fornøyd med meg, så stolt av meg, at han ikke vet hva han skal gjøre med alle de gode følelsene. Hvis Maria og Jesus på alterveggen er ferdig med å falle fra hverandre, skal jeg tro på forsikringene hans, og ikke tenke (som jeg ofte gjør) at jeg er verdens verste nonne. En annen ting som skal sies om figuren, er at min bestemor – som døde i 2014 – også er engasjert i den. Jeg var på et arrangement hos en synsk mann jeg kjenner, og han kanaliserte en beskjed fra nettopp bestemor. En beskjed om denne figuren. At den er helt trygg, på lik linje som jeg er. Ja, jeg får prøve å stole på det – og slutte å engste meg for en undergang og en fortapelse som bare er i hodet mitt.

Over på noe helt annet, så har jeg hatt besøk av bestevenn hele helgen. Og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har sovet så godt som jeg har gjort de siste to nettene. Han har ikke vært her hele tiden, altså. Men jeg har faktisk klart å sovne helt uten problemer hver eneste gang jeg har gått inn for å sovne. Om dette er en ny trend, sier jeg tusen takk til Gud. Nå er det ikke kaldt på soverommet, i det minste, og det kan jo ha litt med saken å gjøre. Men ja, som jeg har nevnt er det få mennesker i livet mitt jeg slapper så godt av sammen med, som bestevenn. Vi er så trygge på hverandre, alt er så uanstrengt mellom oss, at det nesten føles som at jeg er alene med Jesus.

Men det er jeg jo ikke. – mens husgjesten min er andre steder – er jeg alene med Jesus. Idet jeg skriver den forrige setningen svarer høyttaleren med ordene «here in your presence». Det er godt å ha både fysiske, menneskelige menn i livet mitt, og en «Mannen i mitt liv» av metafysisk karakter. Som å få i både pose og sekk hva livsledsager angår.

Jeg løfter blikket, og ser den vakreste månen jeg har sett på lenge. Den er nesten full, og svært klar og skinnende på himmelen – så kraftfull at jeg ser den gjennom persiennene på vinduet. Det er en sjanse for at mandagens fullmåne vil være spektakulær og minneverdig på mange måter. Jeg hører den vil være rød. Ifølge internett vil den være helt full 06:16 i morgen tidlig.

Mens jeg sitter og skriver dette innlegget, er det en mann som tar kontakt. En svært spirituell mann, som tilbyr seg å gi meg en healing på tvers av kontinentene. Vi har kontakt over messenger mens han driver med dette. Og jeg klarer ikke få ham til å forstå at «mannen min» ikke er en fysisk person – at jeg er gift med Gud. Det er som om jeg ikke klarer å kommunisere det, uansett hvordan jeg ordlegger meg. Jeg sier «mannen min er Gud», jeg sier «jeg er en nonne» og «jeg er i sølibat». Men av en eller annen grunn forsvinner innholdet i beskjeden i cyberspace. Er det meg? Er det noe Jesus er misfornøyd med?

Vil du Jesus skal svare deg på det spørsmålet?

Ehm… nå ble jeg litt redd. Men joa, jeg vil jo gjerne ha et svar.

Hva sier Jesus – hver eneste gang du spør ham om han er sint på deg?

Du sier du ikke kan være sint på meg.

Men du tror ikke på meg?

Altså, du kan jo si du ikke er sint eller misfornøyd. Men når verden vitner om noe helt annet…

…med «verden» mener du?

Maria og Jesus på veggen som går i oppløsning.

Eller?

Eller den spirituelle mannen som mener jeg er befestet av dårlig energi og at chakraene mine er i fullstendig ubalanse.

Hva har du kommet frem til de siste dagene?

At «spirituell» og «protagonist» ikke er synonymer.

Kan du oversette det for de som ikke snakker språket vårt?

I en verden med en stadig voksende gruppering av mennesker som kommuniserer med «høyere makter», må man vurdere om kilden til beskjedene de får er av Gud eller ikke.

Kort fortalt må det ha «Jesus Kristus» stemplet over hele seg for at du skal anerkjenne det som sannheter som kommer fra meg.

Kort fortalt er det en stadig voksende gruppering av mennesker som snakker med Satan – eller Lucifer – som tror at den de prater med er av det gode.

Åndskampen er i aller høyeste grad virkelig. Og «lysbæreren» lokker intetanende ofre inn i fellen sin – forkledd som en lysets engel. Hva er det jeg alltid sier om Satan?

«Du fanger flere fluer med sukker enn med eddik».

Vær på vakt, prøv åndene og hold blikket festet på Jesus!

Det var alt.

- Andrea Isabel og Yeshua HaMashiach