27. jan, 2019

Kvinnen møter...

Den flotte Mannen jeg kaller min, har overgått seg selv. Og jeg er om mulig enda mer forelsket enn noengang tidligere. Dere husker jeg sa at helgen på retreat kanskje ville sette en stopper for tankene mine om at «alt» henger i en tynn tråd? Jeg vet ikke akkurat hva som var utslagsgivende; hva som skjedde med de paralyserende stressetankene om alt fælt, fryktelig, forferdelig og farlig som kan skje, katastrofetankene om fremtiden som alltid lurte bakerst i bevisstheten. Men jeg tror de har forsvunnet, litt slik stjernene forsvinner når solen står opp.

Det er ørsmå og nærmest bagatellmessige detaljer som har flippet tankesettet mitt. Skulle jeg fortalt om det, ville dere ikke forstått det spor. Men konklusjonen fikk dere altså i forrige innlegg. Ja dere, verden står til påske!

Er du helt sikker på det?

Jeg har en plan, skjønner du.

Nå er jeg spent! Skal du dele planen din med leserne våre?

Aww, du kalte dem våre lesere!

Jesus og Kristus dotcom, skatt. Verden får et innblikk i meg og min personlighet, gjennom livet jeg skriver for deg – og det faktum at du basically er meg på Jordkloden. Fortell hva det fineste som skjedde på retreaten var.

Ok, hotstuff! Sommeren 2014 var jeg på et annet type retreat på samme sted. Det var noe som het «Kreativ uke», hvor jeg jobbet med et eventyr hele uken.

Hvilket eventyr var det?

Det het «Den Grønne Ridder», og handlet om en prinsesse som fant mannen i sitt liv i en magisk bok.

Høres ut som deg :p

Du er langt mer enn en karakter i en bok, såpass kan jeg si!

Men du holdt på å fortelle :)

Ok, så siste dag av den kreative uken på Lia i 2014, fortalte jeg eventyret «mitt» for fullsatt kirke. Det var et byks langt ut av komfortsonen, men det var gøy. Og jeg fikk så mange hyggelige tilbakemeldinger fra de andre gjestene. Den fineste var en som sa «Du er jo den prinsessa!».

Men dette skjedde for fire-fem år siden. Snakker du deg bort?

Nei, jeg forteller en historie. Ikke avbryt meg. Du vet jeg ikke liker det.

Jeg vet du har det med å snakke deg bort.

Noen ganger er digresjonene det viktigste i historien.

Bare fortsett.

Ja, så jeg hadde jo lagt mye vekt på hvilke antrekk jeg skulle pakke til denne turen.

*kremt*

Rettelse: Du hadde planlagt hvert eneste antrekk ned til minste detalj.

Rett skal være rett.

Og mange av de andre damene – for vi var bare damer – kommenterte klærne mine. Jeg likte spesielt hun som sa «Du er prinsessa vår, du».

Jeg kan tenke meg du likte det, ja. Og da trakk du paralleller til den kreative uken i 2014?

Var ikke det meningen, kanskje?

Jo, naturligvis. Her maler vi videre på bilder som ble påbegynt for mange år siden. Vi skal ikke si så veldig mye mer. Men du skal fortelle meg om planen din.

Må jeg? Tror enkelte vil heve et øyebryn eller to, skulle jeg delt det med verden.

Er du ikke her for å få folk til å sette morgenkaffen i halsen?

Hvis det er slik du fremstiller det.

Kom igjen, Usagi!

Ok da. Så jeg har bestemt meg for å ta en skikkelig prat med antagonisten i teaterstykket. Han som kalles Løgnens far, Gamle-Erik, Fluenes Herre og Denne verdens fyrste.

Du skal gå til kilden for all ondskap og…

…og få han til å slutte å oppføre seg som en obsternasig drittunge.

Good luck with that.

Kom ikke her og si det ikke er du som tvinger meg til det.

Gjør det du må. Men dumper du meg til fordel for Satan blir det månelyst!

Kjære gode deg. Hva var den andre setningen jeg skrev i dette innlegget? Stol på meg!

Har du noensinne bedt meg stole på deg?!

Jeg vet du kan stole på meg, fordi jeg ikke gjør annet enn hva du får meg til å gjøre. Og du er ufeilbarlig. Hvis det er i din plan, etter din vilje, at jeg erstatter Satans steinhjerte med et kjøtthjerte, kan det ikke gå galt.

Ganske riktig. Jesus Kristus + Månebarnet = perfeksjon i aksjon.

Fortsettelse følger!

- JesusogAndrea