4. feb, 2019

Stemmen i hodet

Jeg har en tanke om at jeg skal fortelle dere om noe som skjedde for noen dager siden. Men jeg vet at det lett kan misforstås. Rett og slett fordi dere ikke er meg, dere er ikke inni hodet mitt og dere vet ikke de tingene jeg vet. Likevel har jeg ligget våken i nesten to timer og kjempet mot meg selv – eller mot Gud, kanskje – og landet på konklusjonen at jeg skal dele dette med dere. Ja, som jeg så ofte sier, så nytter det ikke å krangle med Gud når han har bedt deg gjøre noe viktig. I beste fall kan man utsette det. Men han får alltid viljen sin. Dermed setter jeg meg ned for å skrive.

Akkurat nå har jeg 1,44 gigabyte med ledig plass på PCen. Selv om det ikke er mye, er det langt bedre enn 6,66 gigabyte. De fleste vet hvem sitt tall 666 er. Det er ikke like mange som er klare over at 144 også er et tall av betydning. Og ikke bare for meg. Nå, ni år etter at jeg oppdaget dette, er det mange som ser tallet 144 overalt – og lurer på hva dette skal bety. Da kan jeg fortelle dem at 144 faktisk er Guds tall.

Uten å begi meg ut på lange og innviklede forklaringer, kan jeg nevne at tallet 144 er tolv ganger tolv og det tolvte Fibonaccitallet. Dette er en tallrekke som på mange måter peker fingeren på at alt – hvert minste aspekt av Skaperverket – er nøye uttenkt og intelligent designet av en ganske genial personlighet. Man kan strekke den så langt som å si at Fibonaccitallene er Guds fingeravtrykk. Og tallet 144 000 nevnes gjentatte ganger i bibelen. Jeg har skrevet mangt et innlegg om Fibonaccitallene, og dette skulle ikke være et slikt et. Men dere kan jo researche det selv. Denne videoen åpnet døren for meg: [Nature by numbers].

Men jeg var altså innom tallet 666 også. Og… dette skal visst være et innlegg om han hvis tall dette er. En karakter som vekker mange følelser, enten man tror på ham eller ikke. Det var noen som fortalte meg at det mest geniale Satan har gjort, var å få folk til å tro at han ikke finnes. Men det gjør han altså. I aller høyeste grad.

Man skal ikke frykte djevelen. Men man skal vite at han er en reell aktør i denne fremragende forestillingen forfattet av Faderen. Ethvert teaterstykke trenger både good guys og bad guys. I samtalen med Gud går Satan stort sett under kallenavnet «antagonisten». Hvilket er et annet ord for «bad guy». Det motsatte av en antagonist, er en «protagonist». Det er Jesus… og jeg… og alle de andre som kjemper på Lysets side.

Der sa det stopp?

Det gjorde visst det. Vil du ta over?

Nei. Vi kan dele det du sa du skulle dele, men i form av dialog.

Og du er ikke Satan?

«Du er ikke Satan?»… Tror du det er en sjanse for det?

Jeg vet jo det er umulig. Stemmen din kommer fra hjertet. Stemmen til Satan høres ut som den kommer fra bakhodet et sted.

Og for noen dager siden hadde du faktisk en samtale med «stemmen i hodet»?

Ja. For aller første gang.

Du har ikke snakket med Satan før?

Joda. Men da har samtalen gått gjennom deg – jeg har ikke tenkt at det var han jeg pratet med. Ikke på samme måte som da jeg snakket med ham sist.

Hva var spesielt med denne gangen?

Jeg kunne bare prate med Satan – stemmen i hodet – så lenge samtalen pågikk.

Du prøvde å rope på Jesus, og han var taus?

Ja. Dermed ble det ikke noe særlig til samtale. Jeg fikk bare helt panikk.

Likevel var han ikke slem, skummel eller ubehagelig.

Nei. Men at min direktelinje til deg forsvant mens det foregikk, gjorde at jeg trodde jeg aldri ville klare å prate med deg igjen.

Så da fikk du ikke luftet tanken om å slutte fred med meg og komme tilbake til «det gode selskap»?

Ikke denne gangen. Jeg freaket ut og måtte bli reddet av at telefonen ringte.

Du vet, den samtalen er i din fremtid. Og nå vet du at den vil foregå uten at jeg bryter inn. Og du? Er det noen som kan smelte «Denne verdens fyrste» sitt hjerte, så er det deg!

Det var alt.

- Himmelen og hans datter