6. feb, 2019

Valentinskortet

«Slik kontemplasjon bør være utgangspunktet for handling, bør kjærligheten til Gud være utgangspunktet for kjærligheten til ens neste». Var ikke det klokt sagt? Jeg satt akkurat og kontemplerte (sjokk!), og begynte å tenke på oppgaven jeg skrev i 2010 – mens jeg fortsatt trodde at jeg skulle bli prest(inne). Jeg skrev om det bibelstedet jeg mener er viktigst, mest sentralt og som sammenfatter alle bibelens 66 bøker. Nemlig Matteus 22:34-40. Teksten finnes også i Markus og Lukas. Det var en eksegetisk oppgave, altså en tekst med hensikt å trekke ut den dypere meningen til bibelteksten. Det gikk ganske bra, og jeg likte å jobbe på den måten. En interessant detalj, er at denne oppgaven skulle være på 4000 ord pluss/minus ti prosent. Mens jeg satt og skrev, og følte at nå var jeg ferdig, ble jeg sjokkert da jeg så tallet 3666 lyse mot meg fra skjermen. På den tiden vakte tallet «666» litt mer uro enn hva det gjør nå, og jeg bestemte meg for å skrive litt mer. Da jeg igjen følte jeg var ferdig, og så at jeg hadde skrevet akkurat 4000 ord, fikk jeg den tilbakevendende følelsen av «perfeksjon på grensen til det absurde». Følelsen som har dukket opp ganske ofte siden den tid. Men da var jeg ganske «ny i gamet», og ble nok litt mer henrykt enn jeg ville blitt nå.

Noe som faktisk gjorde meg litt henrykt, er det som lå i postkassen min i dag. Jeg fikk en bitteliten pakke, liknende de man får når man bestiller smykker fra Wish.com. Pakken var sendt fra Filippinene. Inni lå det ikke annet enn dette kortet. Det står ingenting på innsiden av kortet, men beskjeden på utsiden er jo ganske søt. Er dette et tidlig Valentinskort fra Mannen? Jeg velger faktisk å tro det. For jeg er rimelig sikker på at jeg ikke har bestilt et kort, eller noe annet fra Filippinene. Får håpe kortet ikke er penslet med anthrax eller noe sånt – som er hva mitt alltid katastrofetenkende hode ikke klarer å unngå å tenke. Neida… joda, jada.

Om ikke et valentinskort fra Jesus er en hyggelig oppmuntring – for jeg heller mer mot at det er det det er – har jeg fått et veldig konkret bønnesvar i dag. I flere uker har jeg cravet vegetarisk «leverpostei». Ok, jeg har cravet ekte leverpostei, men ettersom jeg ikke spiser denslags lenger, har jeg ønsket meg noe som minner om leverpostei. Og på nærbutikken til bestevenn var det akkurat det jeg fant i dag. Måtte selvsagt kjøpe den, og spiste to knekkebrød med pålegget nå. Jeg ble ikke skuffet, for å si det sånn. Kjøpte også «salami» uten kjøtt. Dessuten hadde butikken «kylling» og ulike varianter av «servelat». Sendte en takk til matgudene som sørger for gode vegetariske alternativer i butikkene. Det er et helt annet utvalg nå enn for åtte år siden, da jeg sluttet å spise kjøtt.

Får du ikke til å skrive mer?

Nei…

Tror du jeg er sint på deg?

Jeg tror alltid du er sint på meg.

Og nå er jeg litt oppgitt, jeg må innrømme det.

Ææææ hva har jeg gjort?!

Her sørger jeg for å sende deg et kort i anledning Valentine, og du tror jeg prøver å forgifte deg? :p

Unnskyld.

Er ikke det deg i et nøtteskall, så vet ikke jeg. Når skal du slutte å tenke at jeg er en jævel?

11. august?

Ja, nå har du sagt det. Etter tiårsjubileet vårt er det herved forbudt å alltid frykte det verste.

Ehm… Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å endre på hele måten jeg tenker på.

Jeg skal hjelpe deg :)

Nå har du sagt det. Etter tiårsjubileet vårt legger jeg skylden på deg, dersom jeg tenker en eneste katastrofetanke.

Da har vi en avtale! Og du? Kortet du fikk i dag er ikke hovedgaven. Så sier jeg ikke mer om det ;)

Det var alt?

Resten av samtalen trenger ikke noe publikum. Kyss!

JesusogAndrea