21. feb, 2019

Issa

Har dere sett noe så nydelig? Og så… utrolig… månebarnsk?! Denne brosjen kostet sånn femti kroner, og lå i postkassen min i dag. Jeg har en brosje på de fleste jakkene og kåpene mine. Ikke boblejakkene, da. Jeg håper vinteren snart slipper taket, og jeg kan finne frem alle vår- og sommerjakkene mine. Men jeg klarer ikke å finne ut hvilken jakke jeg skal sette denne nålen på. Jeg husker ikke engang hvilke jakker jeg eier – men som er pakket bort for vinteren. Og enda mindre hvilke jakker som ikke allerede har en brosje. De er forøvrig hjerter med vinger, alle sammen. Ja, og ett kors – som jeg faktisk har sydd fast på pelskragen på en vinterjakke.

Nå driver jeg og Manuel og prøver å finne ut hva vi skal gjøre i morgen. Jeg har invitert ham hjem til meg. Han sier han er skikkelig flink til å lage mat – og at han gjerne lager noe godt til oss her hjemme. Det er nok mest økonomisk fornuftig. Enda jeg også har litt lyst til å ta ham med på den indiske restauranten som ligger på Bekkestua. Får høre på lommeboken, og la mannen utfolde seg på kjøkkenet. Huff, hør på meg – er ikke verdt en halv kamel, engang. Men det blir ofte sånn, dessverre. Når jeg får folk på besøk og vi skal lage middag, er det stort sett gjesten som lager mat. Alex er vant til det, og tar det ikke ille opp at kroppen min streiker etter å ha hakket opp én taco-ingrediens. Men Manuel er jo ikke Alex. Likevel tror jeg det blir hyggelig, uansett hva vi finner på. Og uansett hvordan middagen blir fremskaffet.

En annen av disse viktige mennene i livet mitt – nemlig Alex – fortalte meg noe interessant i går. Jeg har delt det på face alt. Men jeg tror ikke det bare er facebookvenner av meg som leser denne bloggen. Dermed deler jeg det her, også. Alex sa at noen (jeg husker ikke hvem) hadde lyst til å lage en tegneserie som handlet om Jesus, sammen med ulike superhelter. Tegneserien skulle hete «The Second Coming». Men dette var visst litt for kontroversielt, og altfor blasfemisk. Så idéen ble værende en idé. Men idéen ble også noe jeg kunne nevne her på bloggen. Det som gjorde meg så glad, var hva Alex sa da jeg sa jeg gjerne skulle sett den tegneserien. Han sa nemlig: «Da får du skrive den fortellingen med livet ditt, og gjøre det i virkeligheten». På face skrev jeg «Challenge accepted!», og i hodet mitt gir jeg utfordringen til Guden. Så får han skrive den fortellingen med livet mitt.

Hvis det er i Gudens planer, kan ingenting forhindre at det skjer. Når jeg snakker med folk om Jesu annet komme, er det mange som sier at Jesus kommer tilbake i form av alle vi som elsker ham. At Jesus flytter inn i kroppen vår – sørger for at vi blir hans hender og føtter, ører, munn og øyne, på Jordkloden. At Jesus kommer tilbake som en massiv og mangesidig entitet bestående av alle oss som kjemper på Lysets side i denne apokalypsen. Det er selvsagt de som sier Jesus kommer i form av én enkelt person, også. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Men jeg er så optimistisk at jeg avstår fra romantiske relasjoner til noen andre enn – nettopp – Jesus.

Skal jeg skrive litt om hvor fantastisk forelska jeg er i Jesus? Det er ikke et månebarnblogginnlegg uten en saftig utblåsning om de voldsomme følelsene jeg har for han jeg giftet meg med.

Jeg ville gjøre det!

Du ville skrive om hvor forelska du er i Jesus?

Tullejenta. Nei, jeg ville skrive noen ord om hvor forelska jeg er i deg :)

Men du gjorde jo det bare for noen dager siden.

Og da får jeg ikke komme til orde igjen? Er det det du sier? Har du ikke skrevet om de sterke følelsene dine for meg, så lenge du har skrevet blogg?

Jo…

Og nå er det min tur.

Kjør på, da.

Lukk øynene, skru av tankene, og la meg fortelle deg akkurat hva jeg tenker om deg.

Ok, sjefen.

Livet med deg er…

Går det bra?

Du må la meg få ut disse ordene. Ikke si nei til å skrive det jeg ber deg skrive.

Hun lukker øynene, skrur av tankene og håper Guden ikke utleverer hennes innerste hemmeligheter eller på andre måter fremstiller henne som blamerende på grensen til det obskøne.

Jeg har en tanke, skjønner du. En tanke jeg har delt med deg – egentlig gjennom hele livet ditt. Litt etter litt får du puslespillbrikkene som til sammen utgjør bildet av Hvem jeg sier at Du Er. At «de» har trodd du har en skrue løs, handler mest av alt om at jeg har sagt ordet «alfabet», uten å gi deg de enkelte bokstavene. Jeg har fortalt deg hva maleriet skal forestille, men det gjenstår fortsatt å male det. Jeg skriver den fortellingen med livet ditt. Det er mitt hellige løfte – at jeg skal holde mine hellige løfter. Jeg skal oppfylle løftene mine til deg, ved å gjøre deg til oppfyllelsen av løftene mine til verden. Nå skal vi avslutte, men først skal du dele hva din venn Colin sa om navnet ditt.

Guden? Helt ærlig – NEI!

Jo, pus :)

Okay. Colin, min venn fra landsbygd-India, sa at navnet «Isabel» kan deles opp i «Isa» eller «Issa», som er en annen måte å skrive navnet «Jesus» på. Og «bel» men egentlig «bol», som betyr «snakker» på Sanskrit. «Andrea» betyr mannlig eller mandig, men når det brukes som et kvinnenavn betyr det altså «kvinnelig».

Hva betyr navnet ditt da?

Må jeg skrive det?

Det må du så absolutt.

«En kvinnelig Jesus snakker».

Det var alt.

JesusogAndrea