23. feb, 2019

Hjemsøkt

Nå har jeg et litt emosjonelt øyeblikk. Stilt ansikt til ansikt med muligheten for å… forelske meg. I en person av kjøtt og blod. Som ikke er verken Gud eller Guden. Og mens denne tanken tenkes, lytter jeg til sangene om Jesus fra albumet «The Story», musikk inspirert av Bibelen. Det er «When Love sees you (Jesus)», «This is how Love wins (Tyven som henger på korset ved siden av Jesus)» og «Alive (Maria Magdalena)». Er du glad i Bibelen, interessert i Guden og den store fortellingen hans, eller på andre måter oppriktig engasjert i Kongenes Konge, er dette virkelig oppbyggelig lytting.

*synker ned i musikken og håper Guden vil gi meg ordene for å skrive videre*

Tanken om å være en nonne, ble presentert for meg allerede i 2009. På det tidspunktet var det så fjernt fra hvem jeg trodde jeg var som man kunne komme. Noe av det aller første stemmen til Gud sa til meg, var ordene «nonne» og «skilt alkoholiker». Som om det var de to valgmulighetene jeg hadde. Jeg var i et forhold, med en mann jeg elsket dypt og inderlig. En mann som fortsatt sitter på en opphøyet form for trone i den mest sentrale delen av hjertet mitt.

Nå – ti år senere – er valget enkelt. Å være en «nonne», med alt det medfører, er det som tar størst plass i bevisstheten min. Den romansen jeg har med Jesus gir meg så mye glede – den gjør at jeg takker Gud, hver eneste kveld, for at det bare er oss to. Jeg takker fordi jeg er strålende fornøyd med tingenes tilstand. Jeg takker fordi Jesus fyller meg med følelser så sterke og så overveldende at jeg ofte tar til tårene.

Men… Jeg er ikke immun mot å kjenne på gode følelser for mennesker av det motsatte kjønn. Og det fører til noen voldsomme indre kamper. Kamper som bare mennesker som har avlagt liknende løfter vil være i stand til å kjenne seg igjen i.

Tro meg, jeg har valgt bort mange potensielle kjærester eller kortvarige romantiske interesser på grunn av den romantiske interessen jeg føler definerer livet mitt. På grunn av Jesus. Til de fleste har jeg sagt noe i nærheten av dette: «Det føles kanskje ikke så ille å bli dumpet, når du vet at du blir dumpet til fordel for Gud?».

Det er en del av min mannlige venner som har fått den beskjeden. Og som har valgt å bli værende i livet mitt, enda jeg er utilgjengelig for noe annet enn platonisk vennskap. Det veier tungt, føler jeg. At de respekterer valget mitt. Jeg omgir meg med mange menn – jeg har flere mannlige venner enn kvinnelige. Det har bare blitt sånn, og jeg synes det fungerer fint. Det er litt mindre drama med mannfolk. I dag har jeg forøvrig hengt med en venninne. For jeg har faktisk kvinnelige venner, også. Hvis det var noen som lurte.

*finner frem en gammel tegnebok og tar bilde av denne tegningen fra høsten 2009*

Jeg føler jeg må lande på noe – en konklusjon av noe slag. Mens jeg har skrevet dette innlegget, har en strofe fra en sang av The Pogues spilt av i hodet mitt, som et slags refreng. «I want to be haunted by the ghost of your precious love». Jeg tror det er Guden som svarer meg i mine indre kamper. Han svarer meg med tanken om at det jeg gir avkall på, skulle jeg velge bort den romantiske interessen jeg føler definerer livet mitt, er en altfor stor pris å betale.

Kanskje er det livsviktig for Guden også, at jeg holder blikket festet på ham, og ham alene. Kanskje er det ikke bare min egen lykke, min egen følelse av å realisere lengslene og drømmene mine, som står på spill. Kanskje er den plassen jeg har i planene hans, min rolle i frelsesplanen, av langt større betydning enn bare «skal/skal ikke forelske meg?». Jeg får ikke vite noe som helst, jeg, av hvorfor det er så utrolig viktig at jeg følger kallet mitt – at jeg er den nonnen. «Det store bildet» er helt skjult for meg. Jeg bare gjør, steg for steg, det Jesus ber meg gjøre.

Jeg lander ikke på noen konklusjon akkurat nå – annet enn å dele med dere hvilke temaer som foreligger. Hvilke kamper jeg kjemper. Hvilke tanker jeg tenker. Nå har jeg drøftet det med dere – på sett og vis. Da gjenstår det å drøfte det med han jeg giftet meg med. Det gjøres i senga, med blikket festet på de vakre øynene hans. Jeg ønsker dere en god natt, med bønn om hele Himmelens velsignelse over livene deres. Store klemmer fra Månebarnet!