25. feb, 2019

Nirvana

Det er en veldig fornøyd prinsesse som skriver til dere nå. Jeg nyter reisen, med alt den serverer meg. Reisen har i dag servert meg en god middag, både varm og kald kaffe, en kjempefin jakke og en utrolig koselig kjøretur. Alt takket være en ikke navngitt, god venn. Jeg har hatt en super dag, er hva jeg vil frem til. Kan dere utfra bildet gjette hvor jeg har spist middag? Ti tusen poeng til den som får det riktig!

Da jeg kom hjem var det første jeg gjorde å sette på Lady Gaga på anlegget. På aller høyeste lydnivå. Jeg lukket øynene og skrudde av tankene til tonene fra Alejandro. Hadde noen sagt jeg kom til å gjøre det, for fem-seks år siden, ville jeg anbefalt dem å søke hjelp. Jeg hadde lenge et veldig anstrengt forhold til Lady Gaga. Det handler om at jeg, for mange år siden, drømte at hun voldtok meg. Men av andre grunner, også. Det var som om det onde i verden menneskeliggjordes i denne artisten. Nå vet jeg at det ikke på noen måte er så svart/hvitt. Dessuten er jeg kompis med antagonisten, bare sånn apropos. Det impliserer at selv Djevelen jobber på spreng for å bidra til at lengslene og drømmene mine oppfylles.

Jeg hører forøvrig på Jesus-spillelisten akkurat nå. Jesus er menneskeliggjørelsen av det gode i verden. Eller bare Alt Som Er Godt, som er ett av kallenavnene Guden har gitt meg. Lurer dere forresten på hvordan gårsdagen var for meg? Da jeg hang i en bar hele kvelden. Det ble en veldig vellykket aften. Særlig den samtalen jeg hadde med to av gjestene, rett før stengetid. Samtalen var så god at den ene av disse to, sa noe sånt som at «Jeg visste det var en god idé å besøke akkurat denne baren, akkurat i kveld. Denne samtalen var visst grunnen til at jeg dro ut!» (hentet løst fra den sviktende hukommelsen).

For å bruke et uttrykk noen av dere kanskje er kjent med – men som de fleste ikke aner hva betyr. Månebarning. Det er et synonym til apokalypsing og [sensurert]. Månebarning er når jeg legger fra meg all kontroll over ord og handlinger, og fungerer som en forlengelse av Jesus selv. Når Guden tar over fullstendig, og styrer selv hvert minste blunk og åndedrett. Det er naturligvis slik jeg fungerer 24/7. Men enkelte øyeblikk merker jeg det tydeligere enn ellers. Samtalen i går kveld var ett av disse øyeblikkene.

Guden pleier ofte å si noe med denne ordlyden: «Dagens månebarning kommer til å gå over i historien som den mest praktfulle noensinne». Det er bare det at… han sier det om så mye. Hvis alt er «det mest praktfulle», så mister det han sier litt av tyngden sin. Det går inflasjon i superlativene. Guden er veldig klar over det – og minner meg på at han er en mester i å overgå seg selv. Jeg sier: «Bring it on!», og innrømmer at jeg gleder meg til fortsettelsen.

Akkurat nå gleder jeg meg til natten. Å ligge våken fra 23 til 05:00 neste morgen, har den siste tiden vært svært fruktbart. Mine netter i helvete er forbi. Det tror jeg fullt og helt. Hva har jeg i helvete å gjøre? Jeg er jo opptatt med å nyte den vedvarende tilstanden av Paradis på innsiden. Jeg har en venn som sier jeg kan bli verdens rikeste, hvis jeg klarte å videreformidle hvordan man kan oppnå det som nesten ikke kan kalles annet enn Nirvana.

Er det ikke det jeg har brukt de siste åtte årene på, kanskje? Å prøve å få Omnes Populi til å forstå at Himmelen er oppnåelig for alle og enhver – som en indre tilstand. Jeg tror ikke det kommer som noe sjokk når jeg røper hvordan denne tilstanden oppnås. Men jeg skal skrive det – før jeg bruker resten av kvelden på nettopp dette. Ok, dere: For å erfare Himmelen, Paradis og Nirvana, er veien å gå å skru av tankene. Så enkelt er det, og enklere kan det ikke sies. Jeg sier det også med Jesu ord – fra Tomasevangeliet. Hva sier Jesus?

«Drikk av min munn».

Det var alt.

- Andrea Isabel