26. feb, 2019

Umulig?

Det kommer ikke mange ord, akkurat nå. Men jeg skal fortelle om visjonen slash den visuelle beskjeden jeg fikk, rett etter at jeg postet bildet i forrige innlegg. Jeg lå liksom og lekte litt med tvilstankene. Tenkte: «Hva hvis Guden ALDRI oppfyller de fanatiske løftene han har servert meg i åtte år?». Guden var ikke verre enn at han gav meg et bilde, en liten filmsekvens, som et svar på disse tankene. Jeg fikk se en mann med helt svarte tanker – en tankeboble hvor det bare var en stor, svart runding – stående på en brygge og skrike til meg. Så fikk jeg se meg selv, skrekkslagen av det mannen formidlet. Jeg var riktignok redd. Det var bare det at jeg GIKK PÅ VANNET. Bildet ble forklart med en tekst jeg har sett på ulike bilder sirkulerende på nettet: «De som sier noe er umulig, må ikke forstyrre de som er opptatt med å gjøre det [umulige]». Dette var en fin avslutning på den søvnløse natten som også gav meg noen nydelige bilder av den magiske soloppgangen. Jeg må gi det til ham, han kan sakene sine. Det er vel derfor jeg har en «hang up» på å pynte meg med gjenstander som vitner om hvor glad jeg er i ham. Akkurat.

- Månebarn