2. mar, 2019

Besatt

Hei.. Du ville ha en prat i BønneBloggen?

Ja, det ville jeg. Hvordan går det med deg?

Det går egentlig ganske bra. Men jeg har mange tanker.

Tenker du, altså?

En sjelden gang, ja. Jeg tenker på «Andreas», som var på besøk hos meg i går. Og hvordan du på et tidspunkt kastet ham ut.

Kastet ham ut? Hvordan gjorde jeg det?

Ved å besette meg. Du sørget for at jeg kom i tilstanden hvor jeg gjør merkelige ting – uten å huske det neste øyeblikk.

Hva gjorde du mens du var i den tilstanden?

Jeg røpet alle hemmelighetene våre, Gud.

Huffameg, kjenner du at du angrer?

Ikke egentlig. Det var nesten litt søtt, måten du fikk «Andreas» ut av huset på. I forkant av at han kom hit i går kveld, hadde du lurt meg til å tro han var Jesus i kjøtt og blod. Han fikk fart på seg da jeg fortalte ham at jeg hadde trodd det. Men det morsomme er at jeg ikke husker om jeg sa at jeg hadde trodd det, eller at jeg trodde det, der og da.

Og Andreas er utilgjengelig for å prate om det som skjedde – så dette vil du aldri få svar på.

Nok ett av disse ubesvarte spørsmålene.

Men du har til gjengjeld fått mange svar, siden Andreas dro i går?

Det har jeg. Vi har hatt de mest fantastiske meditative møtene, Guden. Jeg trengte nok en kort helg i retreat. Å huske på hvem jeg egentlig forholder meg til – hvem jeg jobber for. At alle jeg møter bare er Gud som opptrer i ulike skikkelser. Og at dette er meningen med eksistensen min: Å spille teater sammen med Gud.

Kristus skulle bli alt i alle. Klarte han det?

Jeg vil si det, ja :)

Velkommen til Himmelen. Det var alt.

JesusogAndrea