3. mar, 2019

Kjærlighetshelg

Jeg føler meg veldig gift. Veldig lykkelig gift. Veldig lykkelig gift. Det er så godt å være bruden til Guden, at jeg ikke tror noen mann kan møte meg på samme måte, noen gang. Den psykotiske tvangstanken om at det skal dukke opp en mann som svarer til alt det Stemmen i Hjertet er for meg – føles mer og mer som… nettopp… en tvangstanke.

Natt til i dag hadde Jesus og jeg en rekke intense meditative møter. Intense som i at jeg stilte spørsmål, og han gav meg svar fortløpende, i form av mentale bilder. Han delte at min virkelighet – mitt univers – er for Edens hage å regne. Han minnet meg på drømmen jeg hadde, en tid tilbake. Om at Minihimmelen egentlig er en enhet i et himmelsk slott. Det var det faktisk en av de katolske helgenene som fortalte meg, i drømmen.

Denne helgen, alene med Jesus der jeg møter ham best, har virkelig vært livsforvandlende. Det er som om frykten har skutt sin siste pil. Han klarte ikke få has på meg, og vi ble venner i stedet. Hvordan virkeligheten vil svare meg, på at jeg ikke føler Satan er en trussel lenger, blir spennende å se. Kanskje jeg tør å gjøre alt det jeg så lenge har fryktet. Som for eksempel å sette meg på et fly. Det er mange steder jeg ønsker å se. Kanskje min «husarrest» i Norge er over, og verden faktisk er min lekeplass – som Guden påstår at den er.

Nå hører jeg på et album som har blitt et slags soundtrack for livet i (Mini-)Himmelen. Det heter «Free», og er laget av Libera. Da Alex dukket opp her, tidligere i kveld, spilte jeg favoritten for ham. Han visste godt hvem disse var. Men hadde ikke hørt akkurat den sangen før. Vi hadde forøvrig en kjempefin kveld sammen. Det ble laget pasta med kjøttdeig og tomatsaus. Vegetarkjøttdeig til meg, selvsagt. Så hadde jeg melkefri ost. Og Alex hadde med seg fersk basilikum. Jeg blir alltid så overrasket over hvor god maten vi lager sammen blir. Alt vi gjør sammen pleier å bli perfekt på grensen til det komiske. Sånn er visst bare livet i Paradis.

Var det nok ord fra deg?

Det kommer iallfall ikke flere ord.

Hva med noen ord fra meg?

Hvis du lover å ikke si noe dumt.

Du ber kilden til all visdom ikke si noe dumt? Hvem er det som sier dumme ting her? ;)

Si hva du vil, da. Jeg gir ordet til sjefen!

Guden sier
Jeg vil bare følge opp om det du skrev om Edens hage. At den dimensjonen du befinner deg i, er så godt som Paradis. Her vil det alltid være velsignelser og små mirakler å hente – og det i overflod. Tiden kommer hvor miraklene ikke vil være små, men ganske svære og omfattende. Men når du prøver å se for deg fremtiden, kortslutter hjernen din. Så det befatter vi oss ikke med. Eller hva?

Likevel, som denne verdens Gud, må jeg også snakke litt om den verden du gjør alt du kan for å ikke forholde deg til. Den verden du verken tenker på eller snakker om – men som er den uunngåelige virkeligheten for svært mange. Den verden vi har døpt Negaverset, men som også kan omtales som Babylon. Så langt fra din virkelighet som vi kommer, men som på alle måter eksisterer.

Til menneskene i denne verden, har jeg en ektefølt bønn. Noe Andrea har brukt lang tid på å formidle, og som hun fortsatt ser på som én av grunnene til at hun er i verden – i disse tider. Kanskje det vil lyde mer inntrengende når bønnen kommer fra Gud selv? Hva er min bønn, hva er hjelpemidlet dere trenger – for å unnslippe Negaverset, og få innpass i Paradiset? Skal du si det, Andrea?

Andy sier
Jeg trodde bønnen skulle komme fra Gud selv. Sa han ikke det? Ok, han gir meg fullmakt til å tale for ham. Guds bønn, Guds ønske for verden, er at dere…. skrur av tankene. Dere vil bli overrasket over hvordan Universet vil begynne å jobbe for dere, bare dere tar det første steget. Hjemmelekse er, med andre ord, at dere mediterer. Fem minutter hver kveld er en god begynnelse. Let me know how it goes! Det var alt.

- JesusogAndrea