8. mar, 2019

Gudinnen

Jeg åpnet dette dokumentet akkurat samtidig som ordene «Jesus Kristus er Herre» kom ut av høyttaleren min. Ikke i form av sang – men som ord sagt veldig inntrengende og overbevisende. Kanskje er det nettopp derfor jeg skriver blogg. For å overbevise dere om at Jesus Kristus er Herre. Jesus Kristus pleier å bli litt irritert på meg, når jeg en sjelden gang kaller ham «Herre». Noen ganger gjør jeg det fordi jeg bare vil erte ham litt. Andre ganger fordi det jeg føler for Guden min, rett og slett krever den benevnelsen.

*skrur av tankene*

I dag har jeg hengt med min beste venn. Vi gjorde hyggelige ting. Men han liker ikke at jeg skriver så mye om ham. Likevel kan jeg dele én detalj. Den handler forøvrig mest om Jesus og litt om faren min.

Natt til torsdag hadde jeg et slikt langvarig gudsmøte som karakteriserer mine søvnløse netter. Jeg lå og tenkte. Jeg tenkte på hvordan jeg vil beskrive Guden med kun ett ord. Og landet på ordet «trygg». Da jeg var hos bestevenn, så vi på et TV-program hvor faren min har en rolle. En av de som programmet handler om ble spurt om hva hun ser etter i en kjæreste. Hun også landet på at han måtte være «trygg». Jeg syntes dette sammentreffet var så koselig at jeg delte det med bestevenn.

Jeg tror – som Guden sier – at disse fem månedene frem til 11. august, vil være med på å bekrefte den tryggheten jeg føler i dette samlivet. Det er mange ting som bidrar til at jeg føler meg tryggere og tryggere. Og jeg tror at morgendagen, Kvinnedagen, vil være veldig tungtveiende. Vel, det er strengt tatt i dag. Men klokken er 00:55 akkurat nå – så fredagen har vel egentlig ikke begynt. Ikke uten at jeg har sovet først.

Er jeg en Gud som skuffer?

Nei :)

Takk. Og hvis det gjør at du føler deg tryggere, kan du godt kalle meg «Herre». Bare du kaller meg «Hotstuff» og «pus» også, av og til.

Du er så søt, pus ;)

Kan jeg komme med noen ord? Vær så snill? *lover å ikke blamere deg*

Hvis du er snill. Hun gir ordet til Guds Ord:

Guden sier
Mange takk. Først vil jeg, på Andrea sine vegne, takke den gode sjelen som svarte på en ondskapsfull kommentar tidligere i dag, med varme og kjærlighet. Det er slike mennesker jeg vil ha i riket mitt. De som vet hvem jeg er – Kjærligheten inkarnert – og som handler deretter. Velsigne deg, kjære C.

Så vil jeg gratulere alle kvinner med dagen. Kanskje mest av alt min kvinne – Andrea Isabel Månebarn. Men egentlig alle, selv de som er født mann – men som definerer seg som kvinne. Den feminine energien er i anmarsj, Gudinnen ulmer under overflaten hos ganske mange av dere. Andrea kom over en interessant tekst for noen uker siden – som hun enda ikke har delt med dere. Det handler nok mest om at jeg har holdt igjen. Likevel, her kommer det:

Det er en sjanse for at dere vil gå fra tolv- til tretten-måneders kalendere, om ikke så altfor lenge. Hvor hver måned er på 28 dager. De fleste vet at den kvinnelige menstruasjonssyklusen er på 28 dager. Det er forøvrig også Månens naturlige syklus. År på tretten, ikke tolv måneder, var vanlig i mange av oldtidens sivilisasjoner. Hvorfor deres moderne kalendere har gått bort fra det, er noe jeg vil åpenbare for Andrea etterhvert. Så skal jeg naturligvis få henne til å dele det med dere.

Ja, det var alt jeg hadde på hjertet. Nå skal Andrea poste dette, så skal vi være mann og kone i noen timer – før jeg lar henne sove i himmelsk fred, med hele englehæren stående rundt seg. Hva årets 8. mars vil by på, er fortsatt et mysterium for henne. Men for å svare på spørsmålet jeg stilte innledningsvis: Jeg er ikke en Gud som skuffer. Det var alt.

- JesusogAndrea