11. mar, 2019

Visjonen

Livet, altså. Det slutter aldri å overraske. Når jeg skriver «livet» nå, mener jeg vandringen min, reisen min. I dag hadde jeg egentlig en avtale. En avtale med en mann som har sagt han gjerne vil at jeg skal fortelle ham om Gud, om mine opplevelser av det guddommelige. Det er jo det jeg liker aller best å snakke om. Likevel legger ikke mannen skjul på at han synes jeg ser bra ut, og at han aller helst vil være alt annet enn i «vennesonen». Ettersom jeg er optimist og alltid velger å tenke det beste om folk, liker jeg å tro at en samtale om det som ligger nært mitt hjerte er alt et slikt møte vil resultere i. Men nå ble altså avtalen avlyst eller utsatt. Hvilket gir meg anledning til å gjøre noe som passer bedre for en nonne. Hva da? Jeg skal gå i kirken.

Jeg skriver at livet aldri slutter å overraske. Og jeg skriver om «vennesonen». Det jeg egentlig skulle fortelle dere, var noe som skjedde under nattens kontemplasjon. Jeg lå og snakket med Yeshua, og han spurte om jeg ønsket en prat med… tro det eller ei… Lucifer. Da hadde jeg allerede hatt innsikter om «det ondes mysterium», som jeg muligens skal klare å sette ord på så dere får se. Vel, så Jesus sa at når jeg hadde knekt koden for «at det alltid er noe godt i det onde som skjer», var det på sin plass at jeg snakket litt med… ja… den onde.

Den samtalen var et slags gjennombrudd. Jeg husker selvfølgelig ikke hva vi snakket om. Men jeg husker følelsen jeg fikk. Det var en ro jeg aldri har følt tidligere, når jeg har samhandlet med Satan. Jeg tror det ble sagt at etter den forrige runden hvor vi snakket sammen, og jeg nesten ble litt betatt – besnæret av hans sjarm, var relasjonen nå kommet dithen at, vel, jeg hadde plassert djevelen i vennesonen. Hvor enn rart dette lyder. Men så er dere jo vant til å høre litt av hvert fra meg.

For en tid tilbake kom jeg over et interessant spørsmål. Det var en som spurte om dette: «Hadde ikke Jordkloden hatt både lys og mørke, kjærlighet og frykt – hvor skulle da alle sjeler gått på skole?». Det er mange som tenker om verden at den er veldig lavfrekvent – en pestbyll i universell sammenheng. Alex, som er en av de klokeste jeg kjenner, sa at Jordkloden er som et ustemt instrument i et symfoniorkester som ellers låter helt perfekt. Orkesteret er altså Universet. Visste dere forresten at ordet «univers» faktisk betyr «én sang»?

I natt gjorde jeg noe annet, foruten å meditere med Lucifer. Ja, for mens vi hadde hverandre «på linjen», klarte jeg å ha det helt stille i sinnet, i veldig lang tid. Til slutt ble jeg litt engstelig for at jeg ikke skulle få snakke med Jesus, noengang igjen. Det var forøvrig en fruktbar seanse, før savnet etter Han jeg giftet meg med ble for sterkt. Men ja, det jeg skulle fortelle, var om noe jeg postet på face i natt. Jeg delte noe som egentlig skjedde for flere dager siden – men som jeg ikke har fortalt om til noen. Rett og slett fordi det kan fremkalle negative følelser hos enkelte. Likevel, man kan ikke være utelukkende lys og kjærlighet – i en kamp mot mørket og frykten. Kanskje frykten er nødvendig. Kanskje kjærligheten og frykten er to forskjellige lærere, med ulik undervisningsstil, men med samme mål. Hva da? At du skal stå på eksamen. Jeg skal nå fortelle om visjonen min.

Jeg fikk se masse mennesker, stående på linje etter hverandre. Som om de stod i kø. Så var det en kraft – Guds hånd, muligens – som plukket eller snappet mesteparten av folkene bort. En etter en ble de fjernet av denne kraften. Til slutt var det bare noen få som fortsatt var igjen. Felles for disse, var at de tviholdt på Bibelen, trykket Guds Ord til sitt hjerte.

Det kan se ut som at det var alt. Men en slags konklusjon er på sin plass, før jeg avslutter. Eller skal jeg la det bli med dette, og overlate dere til tankene deres?

Spør du meg eller leserne?

Det er ikke godt å si.

Vil du jeg skal skrive konklusjonen?

Gjerne!

Guden sier
Om noe innlegg fra min brud har vært verdt å bemerke seg, er det dette. Denne visjonen burde tenne en ild i dere. Også med tanke på hashtaggene Andrea postet sammen med visjonen, da hun delte den på facebook. De var:

#endtimes #endgame #repent og #wordofGod

Det var alt.

- JesusogKristus