21. mar, 2019

Alex sa jeg så smashing ut på TV

Hvorfor finner jeg meg selv på TV, når jeg reiser til Bergen? Ok, dette er andre gangen det har skjedd. Første gang var under 17. mai-sendingen i fjor, fra Bergen sentrum. Men likevel. Hadde jeg ikke hatt en Alex som får med seg slikt, ville jeg ikke visst om det. Anledningen er det nyeste sakte-TV prosjektet. Der de bytter plass på plankene i denne strukturen, for hvert minutt som går. Det heter visst «Klokken – minutt for minutt», og er (i mine øyne) skikkelig tullete. Men folk blir visst helt hekta, og sitter og følger med på programmet. Hver sin lyst.

En venn av meg hadde sagt jeg måtte stikke innom denne innspillingen, når jeg først var i Bergen. Og det var ganske riktig på togstasjonen det foregikk. Det var faktisk det aller første som møtte meg, da jeg gikk av toget. Jeg måtte jo ta et bilde, for å dokumentere at jeg hadde vært der. Poste det på face – som er en av OCD’ene mine. Å «skrive hjem om» alt jeg gjør. Lite visste jeg at TV-kameraene dokumenterte at jeg dokumenterte. Klikk på bildet for å forstørre det.

Togturen var forøvrig veldig fin. Og jeg klarte til og med å få sove noen velsignede minutter. Dessuten fikk jeg gratis kaffe, da jeg var lei av å sove og bestemte meg for å starte dagen. Alt i alt en god opplevelse. Å ligge i den knøttlille kupeen, lyttende til toglydene og la meg vugge ut og inn av søvnen og kontemplasjonen. Det frister til gjentakelse. Men tilbaketuren er med ettermiddagstoget, uten sovekupé.

Nå har jeg vært i huset til paps og familien i litt over tolv timer, og kan ikke si annet enn at jeg koser meg. Det var hyggelig å møte lillebror igjen, og bonusmamma. I morgen møter jeg resten av søskenflokken, som er så store at de har «forlatt redet». Det var jeg som tok initiativ til å samle alle, mens jeg først er her. Jeg føler det er viktig å se alle søsknene mine, når det går så lang tid mellom hver gang jeg kommer til vestlandshovedstaden. Det synes de også, og lillesøster sa det er fint jeg tar slike initiativer. Til pappa sa jeg det hadde vært fint om han lager maten. Han tok utfordringen, og disker opp med hjemmelaget pizza.

Kan du ikke fortelle om drømmen du hadde tidligere i dag?

Var det derfor jeg ikke klarte å skrive mer?

Fordi resten av innlegget skulle foregå som en samtale? Helt riktig. Hva drømte du?

Jamen jeg husker jo ikke det!

Hva skrev du på facebook om det du drømte?

Jeg husker ikke det, engang.

Du får sjekke, da :)

Ok. Jeg skrev:

«Når du drømmer som en buddha, og har dertil opplyste drømmer. Jeg våknet idet jeg sa: "I morgendagens åndelighet er det ikke behov for flotte og fancy kirker og templer. Tempelet vil være i hjertene våre..." [tempel-emoji]»

Dette skal vi drøfte for verdens glede og velsignelse.

Jaha?

Hvilken sangtekst kommer til deg, når du leser det du skrev om drømmen?

Refrenget til «Cathedral Made of People» av Downhere

We are a cathedral
made of people
In a kingdom that
the eye can't see
We're a house, we are the bride
Where God's Spirit lives inside
And nothing ever
can stand against her

Er det vanskelig å tenke på seg selv som et tempel – en helligdom? Er du i en tilstand av å føle deg som alt annet enn «Lammets Brud», men samtidig veldig sikker på Hvem du tilhører – Hvem din brudgom er?

Hvor vil du med dette?

Jeg vil fortelle deg en ting.

Få høre.

Hjertet ditt, Månebarn, er et tempel. Jeg har laget meg en bolig der. Det har du illustrert to ganger. Her og her. Hjertet ditt, Månebarn, er så sterkt at det kan regnes for å være en superkraft. Med et lys som skinner gjennom så det ikke lar seg skjule på bilder av deg. Det er disse bildene et bevis på. Glem aldri Hvem Du Er. Å gjenta ditt hjertes sannhet for ditt indre, er hjemmelekse disse dagene i Bergen. Og jeg lover deg én ting. Turen tilbake over fjellet, vil på alle måter være minneverdig. Det var alt.

JesusogKristus