23. mar, 2019

Tall på en skjerm

Det hadde vært artig å vite hvor mange som faktisk leser denne bloggen. I dag, på fredag, fikk jeg en mail fra SimpleSite, som leverer denne nettsiden, om hvor mange klikk JesusOgKristus.com har fått den siste uken. Jeg skal ikke dele tallet med dere, annet enn at det var rekordmange. Det er jo hyggelig – og jeg setter stor pris på hver eneste én av dere. Uten at den nye rekorden trekker trivselen min verken ned eller opp. Det er, når alt kommer til alt, tall på en skjerm. Heldigvis er det veldig konkrete og håndfaste ting i livet mitt, som virkelig trekker trivselen opp.

Som for eksempel det som har skjedd i dag. Jeg tok initiativ til å samle hele søskenflokken hjemme hos pappa og bonusmamma. Det var meg, lillesøster, lillebror og minstebror – foruten pappa og hans kone. Vi spiste hjemmelaget pizza (som pappa hadde laget), hørte på Queen og hadde quiz. For å nevne noe av det som har skjedd i kveld. Det var så koselig å være samlet alle sammen. Og det er faktisk ikke så lenge til neste gang. Jeg skal nemlig tilbake til Bergen i mai, i anledning et viktig jubileum.

*klarer ikke skrive mer, og bestemmer seg for å prøve å sove* *ombestemmer seg etter å ha pusset tenner, og fortsetter å skrive*

Noe annet av interesse som har skjedd i dag, er at jeg har frosset renten på boliglånet mitt. Det ble ikke, som jeg hadde håpet, mindre å betale i måneden. Men det er fortsatt langt lavere boutgifter enn hva jeg har betalt på leiemarkedet tidligere. Med boutgifter mener jeg altså avdrag og renter på lånet, i tillegg til felleskostnader og husleie i sameiet hvor jeg bor. Det mest positive ved dette, er at et enormt uromoment er fjernet. Jeg har ikke greie på økonomi, boliglån og renter. Det er bare… ja… tall på en skjerm, eller et ark. Men jeg vet at en svært liten renteøkning kan være nok til at jeg ikke klarer å betjene lånet mitt. Så da føles det godt å ha den bekymringen ute av verden, de neste tre årene.

*jeg skrur av tankene og lytter til Gud* *Gud ber meg skrive litt om bildet jeg skal poste sammen med innlegget*

Bonusmamma ville ta et bilde av hele flokken, dandert rundt patriarken. Ettersom jeg ikke deler bilder av familien her på bloggen, får dere bare se det fineste av meg. Jeg klipper rett og slett bort resten av gjengen. Antrekket for dagen var to kjoler oppå hverandre, begge to med «kalde skuldre». Ingen av de var spesielt tilpasset årstiden. Bonusmamma sa hun ble kald bare av å se på meg. Men jeg har ikke vært spesielt frossen, enda skuldrene var «kalde». Jeg har så vidt vært ute av huset i dag. Det føltes ikke fristende, når Bergen var rammet av det hissigste uværet jeg har opplevd på lenge. Litt typisk at varmen og våren kommer til hjemtraktene, akkurat når jeg reiser bort. Med litt flaks er det fortsatt sol og varme i Bærum, når jeg kommer hjem i starten av neste uke.

Jøss, nå ber Guden meg dele noe jeg tenkte var en bagatell – en filleting. Men ok, jeg deler det. Så jeg hadde en venn i min ungdom som har blitt litt av en rikskjendis nå, den siste tiden. Det i seg selv er ingen big deal for meg, da vedkommende ikke er den eneste jeg kjenner/har kjent som er kjendis. Men i dag fortalte jeg bonusmamma om hvorfor jeg hadde ny koffert. At det var innbrudd i boden der jeg bor, sånn to uker etter at jeg flyttet inn. Og det av størst affeksjonsverdi (og faktisk verdi) som forsvant, var to kofferter. To kjempefine kofferter. Men noe annet som også ble stjålet, var en PC. Den i seg selv var ikke det største tapet. Men inni CD-romen på PCen lå det en CD med fine minner fra ungdomstiden. Blant annet en webcam-video fra ungdomsskolen, hvor denne gutten som ble en voksen mann som skulle bli et kjent navn – hadde et ugreit møte med mammas hund. En hund som ikke var så vant til menn og testosteron, og dermed prøvde å dominere denne gutten. Altså… hunden jokket på gutten. Bagatellen Gud ber meg dele, var at det ikke tok to minutter, engang, etter at bonusmamma gikk ut av rommet, før jeg så et bilde på facebook… av en hund som jokker på et menneske. Hva er sjansen for det? Bildet kan dere forøvrig se her.

Jeg tror at grunnen til at Guden ber meg dele denne rare tilfeldigheten, er for å formidle hvordan Universet jobber i livet mitt. Hvordan virkeligheten min svarer til tanker jeg nettopp har tenkt, eller samtaler jeg nettopp har hatt. De spirituelle eller oppvåknede kaller det «5D-virkeligheten». Hvor tanken er at «folk flest» forholder seg til virkeligheten i 3D, mens vi som har «våknet opp», opplever en helt annen virkelighet – nemlig 5D. Om det er femte dimensjon eller noe annet, er ikke vesentlig. I mitt hode er det bare én dimensjon, Guds dimensjon. Men dette blir nok litt for metafysisk for dere, en fredag natt til lørdag. Så jeg avslutter nå. God natt, alle sammen. Og takk for meg!

- Månebarn