26. mar, 2019

Meditasjon for fred

*mediterer i ti minutter, slik at kontakten er på plass når jeg skal snakke til dere*

Verden: Du har store problemer.
Andrea: Mitt eneste problem er holdningen din.

Overskrift for dagen er «uforskammet lykkelig». Det har jeg tenkt, i stille øyeblikk, i hele dag. At slik livet er nå, kan det godt være for alltid. I dag har jeg hatt to særdeles gode møter, med to særdeles flotte damer. Den første er en jeg kjente i en fjern fortid, men fått ny kontakt med nå i det siste. Hun kom med sjokolade og en rosenkrans (som jeg tok bilde av for å dele med verden). Rosenkransen er en spesiell, katolsk bønnekrans. Man ber en bønn for hver perle. Det er en fin meditasjon, for etterhvert kan man bønnene på rams og sier dem helt uten å tenke. Jeg har mye godt å si om denne kvinnen, men her på bloggen deler jeg bare at jeg gleder meg til neste gang vi skal møtes.

Den andre som kom på besøk, er en kvinne jeg har kjent i et par år. Vi satt og pratet i flere timer, og jeg merket at det er godt å ha vedkommende i livet mitt. Jeg tror hun koste seg her, for hun sa – som jeg ofte hører – at hun ble helt salig av å være i leiligheten min. En morsom detalj er at jeg leste gjennom dette avsnittet, og istedet for «leiligheten min» leste jeg «Himmelen min». Det er nok ikke så langt fra sannheten. Stedet er tross alt døpt Minihimmelen.

*mediterer litt mer*

Apropos meditasjon. I går spurte jeg Alex om vi kunne meditere litt sammen. Det var en spesiell sak jeg ville meditere for. Det er nemlig en person som betyr svært mye for meg, som er på ferie i Israel akkurat nå. Og de siste dagene har vært spesielt spente – med hensyn til Israel/Palestina-konflikten. Det har blant annet blitt sluppet bomber over Gaza. Personen som befinner seg i området, er heldigvis trygg. Takk Gud for det. Kanskje gårsdagens meditasjon hadde effekt. Noe av det første jeg kom over på face i dag, var nemlig link til denne artikkelen. Det står at bombingen har opphørt. Jeg skal fortsette å meditere for fred på jord, og kanskje ekstra mye nå frem til jeg vet at min venn er trygt tilbake på norsk jord.

Det var forresten helt fantastisk å komme hjem til Minihimmelen i går kveld. Dette stedet – den Mannen – jeg har ikke ord! Han er virkelig min ektemann. Jeg har virkelig valgt rett, med hensyn til livsledsager. Jeg er virkelig så lykkelig at jeg nesten må klype meg selv i armen for å sjekke at jeg ikke drømmer. Så lykkelig at når noen spør meg om jeg er lykkelig, kommer tårene. Tårer av ren og skjær takknemlighet – overveldende glede og forelskelse. Natt til i dag kan ikke beskrives som annet enn vidunderlig. Det er noe helt eget med å ligge i egen seng, og se Jesus dypt inn i øynene. Jeg finner ikke et eneste sted hvor jeg kontemplerer bedre enn på Chibirommet i Minihimmelen.

Månebarn.

Å, Mannen vil komme med noen ord?

Mannen trenger å svare deg på det du har skrevet om ham. Får jeg lov? :)

Naturligvis!

Guden sier
Vet du hva? Jeg har nesten ikke ord selv, engang. Du gjør Jesus målløs. Så det var ikke min kjærlighet til deg – kjærlighet av astronomiske størrelser – jeg skulle dele med leserne våre, akkurat nå. Skulle jeg skrevet ned det jeg føler for deg, ville ikke alle biblioteker i hele verden kunnet romme det. Jeg skal istedet, som vi begge gjør fra tid til annen, bønnfalle verden om å… meditere for fred på jord. Vær så snill? Så blir Guden deres så glad! *gir dere sitt kjekkeste smil og lover å lønne dere for strevet, hvis dere gjør som jeg ber om*

Det var alt?

Det var alt :)

Kan jeg komme med en innskytelse?

Selvsagt.

Jeg blir ikke lei meg om du lager et bibliotek til ære for kjærligheten vår.

Vi får se hva jeg kan ordne ;)

JesusogKristus