27. mar, 2019

En dag på kontoret

Jeg må fortelle dere om en søt, liten tilfeldighet.

Tilfeldig og tilfeldig, fru blom.

Du vet hva jeg mener, da.

Kall det hva det er – en GUDfeldighet.

Greit, Sjef!

I dag skulle jeg egentlig gjøre denne månedens handlerunde sammen med en galant ridder jeg kjenner. En god venn som stiller opp og hjelper meg, nesten uansett hva jeg trenger. Men det jeg trengte i dag, var egentlig bare å sitte stille i sofaen og ikke tenke på noe som helst – annet enn å gjenta mitt hjertes sannhet for mitt indre, som et mantra. Jeg pleier å gjøre det, nesten som en hjemmelekse jeg må pugge på. Det viser seg at Universet svarer meg på tankearbeidet i form av… ja… søte sammentreff som har «Guden» trykket over det hele.

Gudfeldigheten inntraff når jeg hadde gjort det jeg skulle, fordi jeg ikke orket å gjøre det jeg egentlig skulle. Altså å få kjøpt inn mat. Jeg bestilte mat fra kolonial.no, og bestillingsnummeret var så påfallende at jeg måtte dele det med Alex. Det var nemlig j[mitt CVC-nummer]kr. CVC-nummeret er de tre tallene som står på baksiden av bankkortet, og noen ganger er det alt du trenger for å gjennomføre en netthandel. I mitt hode ble det mye symbolikk. For «j» og «kr» ble for meg oversatt til «Jesus» og «Kristus». Med et tall som betyr både det ene og det andre, imellom der.

Men det var en digresjon. Jeg hadde egentlig et viktig oppdrag nå. Akkurat nå er stuen i Minihimmelen å regne for kontoret mitt. Akkurat nå er jeg på jobb. På jobb for en høyere vilje og en høyere sak. Hvilken sak? Homosaken.

I dag fikk jeg en mail, på den mailadressen jeg har tilknyttet denne nettsiden. Det var en kvinne som tok kontakt. Hun hadde lest dette innlegget – en tekst jeg skrev for to år siden om mine tanker om det skeive miljøet. Hun lurte på om jeg kunne si noen ord om denne artikkelen – en guide til nettvett for homofile og transseksuelle, om hvordan være trygg på nettet og unngå cyber-mobbing. Og jeg tar utfordringen på strak arm. Kan jeg gjøre mitt for at regnbuepusene føler seg inkludert, respektert og sett – og hjelper dem til bedre livskvalitet, er en dag på kontoret vel gjennomført.

Artikkelen (som er på engelsk) tar for seg erfaringer ulike medlemmer av LGBT-miljøet har av internett og sosiale medier. Om hvordan disse både er positive og negative. Den starter med å fortelle at 73 prosent av de spurte i en undersøkelse, har opplevd å bli trakassert eller mobbet på nettet, på grunn av sin legning eller kjønnsidentitet. Videre gir artikkelen en rekke tips om hvordan LGBT-mennesker kan skjerme seg eller opptre for å unngå angrep fra den evig dynamiske verdensveven – som alltid mener ett eller annet om deg.

Ett av tipsene er rett og slett hvordan blokkere personer som er ubehagelige mot deg, på de forskjellige sosiale medier. Videre følger det en how-to guide om hvordan gjøre om på den informasjonen om deg som er offentlig. Det står deretter litt om tips som kan gjøre det tryggere å komme ut av skapet, når det gjøres over internett. Dessuten står det en del om online-dating som skeiv. Pluss en rekke annen nyttig informasjon. Alt i alt en riktig informativ og god artikkel, som virkelig bør sjekkes ut – er du på en eller annen måte tilknyttet LGBT-miljøet (og bruker internett (men det antar jeg du gjør – i og med at denne teksten postes på internett)).

Det er nå to år siden jeg skrev teksten jeg linket dere til innledningsvis. Og det er ett år siden jeg skrev en annen tekst – den som ble publisert i Klassekampen. Den kan dere lese her. Jeg vet ikke hvorfor homosaken er så viktig for meg. Men det er den altså. Kanskje det handler om at jeg mener folk skal få lov til å uttrykke seg slik de vil, leve livet sitt slik de vil – uten at noen legger seg opp i det. Verden er så altfor full av mennesker som dømmer. Dømmer ting de ikke har noe med. I dette samfunnet, slik verden har blitt, er det nesten for lett å såre noens følelser. Jeg opplever det til stadighet selv. Ikke på grunn av min seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Men fordi virkeligheten min er en annen enn «folk flest» sin.

Jeg lengter etter en verden hvor det er rom for alle – hvor mangfold og ulikheter feires, ikke fordømmes. Det er ingen fordømmelse i Kristus, er et sentralt budskap i den kristne religionen. Det er ingen fordømmelse i Månebarnet, heller. Skal man «elske sin neste som seg selv», som er Guds viktigste formaning for rett livsførsel – er det ikke rom for noe annet enn uforbeholden kjærlighet. Tygg litt på den, dere. Vi takker for oppmerksomheten.

- JesusogKristus