29. mar, 2019

Ja, jeg er

Dette skulle vise seg å bli en riktig god dag. Og klokken er bare 15. I natt drømte jeg om en venninne jeg ikke har snakket med på lang tid. Det er ulike grunner for det – men ingen av de er at jeg ikke ønsker å ha kontakt. Så ringte hun meg, for rundt en halvtime siden. Jeg måtte fortelle henne at jeg faktisk hadde drømt om henne i natt. Og at det ikke er noe jeg har for vane å gjøre. Hun svarte noe i retning av at vi er jo begge påkoblet Gud. Så da var det ikke så rart. Jeg kunne si meg enig i det. Ja, og vi avtalte å møtes på søndag. Det ser jeg frem til.

Før denne telefonsamtalen, var jeg på kjøretur med en av disse viktige mennene i livet mitt. Vi dro til Hokksund, av alle steder. Det var ikke store greiene vi gjorde der, annet enn å drikke kaffe på en hyggelig restaurant. Hvor det til og med var live-musikk. Det var en flink pianist som spilte nydelige musikkstykker. Og mange av de kjente jeg faktisk fra før av. Dette bildet er forresten tatt av min venn, idet han satt meg av her hjemme. Måtte bare dele kåpen med dere. Selv om noen av dere sikkert har sett den på bilder her på bloggen tidligere.

Kjørende på E18, rett før vi tok av mot Strand/Stabekk, gav Guden meg en beskjed – i form av et utenlandsk bilskilt (Ja, jeg er schizo – get used to it). Det var initialene til en av sesongene i serien Sailor Moon, som jeg fortsatt bare er på første sesong av – i tillegg til tre sifre. Dette fortalte meg at jeg skulle se akkurat denne episoden. En episode flere sesonger senere enn den jeg driver og ser på nå.

Guden vil forfatte resten av innlegget.

Må du?

Ja, det må jeg. Fordi jeg vet du ikke liker å snakke om disse tingene.

Jamen…! :(

La meg gjøre det jeg har lovet deg at jeg skal gjøre.

Dustefjerten.

Du kaller meg iallfall ikke Satan.

Er du Satan? Har du planer om å ødelegge livet mitt?

Nei :)

Greit. Synes fortsatt du er en dust.

Det får så være. Jeg er dust når jeg ikke gjør det du ber om, og nå er jeg sannelig dust når jeg tilbyr meg å oppfylle løftene mine. Blir du noengang fornøyd, pus?

Det vet du svaret på. Kjør på, da.

Guden sier
Andrea har vært fan av Sailor Moon nesten hele livet sitt. Men det er altså først nå at hun gjør alvor ut av å se hele serien. For noen måneder siden så hun alt som var gitt ut av Sailor Moon Crystal. Det er en anime som kom i 2014, til forskjell fra originalen som ble laget og gikk på TV på 90-tallet. Episoden jeg ba Andrea se i dag, på min finurlige måte, var episode 113. Det er i denne at man for første gang blir kjent med karakteren Hotaru Tomoe. Dette visste ikke Andrea på forhånd. Men Hotaru (eller Sailor Saturn, som det viser seg at hun egentlig er) har vært en av favorittkarakterene til Andrea, helt siden barndommen.

*ber Andrea se gjennom én detalj fra episoden, nok en gang* *tvinger Andrea til å dele dette med dere*

Our illustrious Messiah of silence, the time of your awakening is approaching!

…er noe faren til Hotaru sier, i denne episoden. Faren til Hotaru er en ond og sprø professor. Faren til Andrea er også en professor. Men han er verken ond eller sprø. Han er faktisk en av de snilleste Andrea vet om. Og det er en kjent sak i Andrea sin familie at papsen deres er Kosmos’ beste.

Det var egentlig alt. Nå får jeg sørge for å gjøre gode ting mot Andrea, så hun ikke gir meg the silence treatment. Eller kanskje er det nettopp ved å ikke snakke til meg, at de gode tingene Andrea lengter sånn etter – faktisk vil manifestere seg. Hun skal meditere, var hva jeg ville frem til. Takk for oppmerksomheten!

- JesusogKristus