24. apr, 2019

Vår på alle kanter

God kveld, verden! I dag har jeg det bedre enn på lenge. Noe som er svært utslagsgivende, er at kroppen faktisk fungerer. Det begynte i går, tror jeg. Jeg ble overrasket over at jeg klarte en handlerunde i en relativt stor matbutikk uten å trenge verken stokk eller støtte i form av en person. I dag tok jeg heller ikke med meg noen stokk, da jeg dro hjemmefra. Jeg sa til bestevenn at jeg ville teste beina litt, og vi kjørte opp til parkeringsplassen på Sognsvann. Vi gikk en liten runde i det vakre landskapet. Og den eneste grunnen til at jeg ville sette meg i bilen igjen, var at jeg begynte å fryse.

Da bestevenn satt meg av her hjemme, ringte telefonen min. Det var mamma som lurte på om jeg ville spise middag med henne. Jeg takket selvsagt ja, og vi dro til Egon på Bekkestua. Der ble det retten jeg alltid bestiller på Egon – kjøttfri quesadillas. Og etter maten foreslo jeg at vi skulle gå en liten tur med hunden. Jeg kan nesten ikke huske sist jeg var i stand til å gå tur med Herman. Og beina holdt hele tiden. Akkurat hva som har skjedd, hvorfor denne plutselige bedringen, er ganske uklart for meg. Men jeg nyter det og krysser fingrene for at det er vedvarende.

Noe annet fint som har skjedd, er at orkideen min har begynt å spire igjen – hvilket blir dens tredje oppblomstring. Da jeg viste dette bildet til mamma, sa hun at det er på grunn av navnet Jesus (det har bud til unge, gamle; skyter stadig friske skudd […]). Det mamma ikke visste, er at orkideen har fått navnet Emmanuel – ett av Jesu mange navn. Blomsten ved siden av Emmanuel har visst også begynt å spire. Våren har definitivt kommet til Minihimmelen!

En tredje fin ting som skjedde i dag, var hva jeg og bestevenn så på kjøreturen vår. Vi hadde nærkontakt med ikke ett, men fire rådyr. Dere gjetter aldri hvor vi befant oss da det skjedde. Inne på området til Gaustad sykehus. Der har jeg faktisk aldri vært før. Så da var det jo hyggelig at mitt første møte med dette stedet var et så minneverdig ett.

Nå kan det virke som at Jesus vil si noen ord.

Du skjønte det?

Det kom ingen flere ord fra meg, iallfall. Hva har sjefen på hjertet?

Jeg har et spørsmål til deg.

Ok. Hva da?

Jeg kommer til det snart. Først skal jeg si noen ord til leserne våre.

Må du?

Stoler du ikke på meg?

Ikke alltid, nei.

Slapp av, pusekatt :)

*gir motvillig ordet til Guds Ord*

Gud sier
Kan du være så snill å bytte bakgrunnsmusikk? *Andrea setter på spillelisten Halleluja Messias!, og høyner frekvensen sin betraktelig*

Takk, pus! Ta det med ro, jeg skal ikke si noe skummelt; jeg skal ikke røpe hemmelighetene våre. Jeg skal bare fortelle Omnes Populi om en søt, liten gudfeldighet som skjedde – som du har glemt fullstendig. Du aner ikke hva jeg snakker om, du? *Andrea rister litt forvirret på hodet*

Sku av tankene, da. Husker du nå? *Andrea er fortsatt helt blank*

Noen ganger er det ikke godt å ikke ha en hukommelse. Når de fine tingene som skjer forsvinner i det veldige havet som «ting som har skjedd» er, og ikke kan fremkalles uten at jeg minner Andrea på det. Jeg får Andrea til å meditere skikkelig hardt. Husker du nå?

Andrea sier
Jeg tror det Jesus prøver å minne meg på, er noe som skjedde i kontemplasjon for noen dager siden. Men jeg har ikke tenkt på det som en gudfeldighet, en gave av noe slag. I mitt hode var det et enormt nederlag, skal jeg være ærlig. Men… jeg får inntrykk av at det i hans øyne var en seier vunnet. Det var disse hersens hallusinasjonene. Og det at alt lå til rette for at jeg skulle «klare det».

Jeg får deg til å skrive «klare det» i anførselstegn, fordi paradokset er at dette ikke er noe du skal «klare»! Og du har helt rett i at det i mine øyne var en enorm seier. For hadde det vært meningen at noe slikt skulle skje – ville det i aller høyeste grad skjedd der og da.

Jesus pleier å si at den døren ikke skal åpnes, at det nivået er låst – frem til noe annet viktig har skjedd.

Men verken Jesus eller Andrea kommer til å fortelle dere hva dette «noe» er. Hvilket bringer meg til spørsmålet jeg skulle stille deg.

Få høre.

Hvis det viser seg at Vandringen din fører deg dit du aldri trodde du skulle gå – vil du fortsatt gå med meg?

Hvis det er med deg, går jeg til verdens ende og tilbake.

Takk. Det var alt :)

Gud og hans brud