27. apr, 2019

Søvnløshet og meditasjon

Jeg har noen ord til dere. Sier hun helt uten å vite hva det neste ordet hun skal skrive er. Jeg har en tekst som bare venter på å komme på trykk. Uten å egentlig ha den fjerneste anelse om hva som skal kommuniseres. Men… det blir noe bra ut av dette også, skal dere se.

Slik er det alltid når jeg skriver. Likevel er det kanskje ekstra merkbart i dag. Fordi, vel, jeg har egentlig ingen ord til dere. Det er helt blankt i hodet mitt – jeg har ingen tanker om hva dette innlegget skal handle om. Hun bare skriver. Ord for ord hva sjefen hennes befaler.

Det er ikke så veldig vanskelig, igrunn, dette med automatskrift. Vel, for meg er det ikke vanskelig. Alt jeg skriver er «nedlastet» på denne måten. Selv korte smser og bursdagshilsener på face. Men likevel føles det litt rart. Å ikke vite om Gud vil sørge for at alle mine drømmer knuses, at verden får vite hvor spik, spenna gæren jeg egentlig er, og min eneste valgmulighet faktisk blir å legge «nonning» på hylla. Bli en helt vanlig gomp.

Jeg har kommet frem til noe. En tanke som ble satt ord på i samtale med Alex i dag. At det er når jeg tror jeg bare er «en helt vanlig gomp», at mine tilbakevendende følelser av den mest lammende håpløshet og bunnløs fortvilelse setter inn. Det er når jeg glemmer Gud, når jeg glemmer hva de siste ti årene har lært meg, når jeg glemmer Hvem Jeg Er, at livet føles som det ikke har noen mening.

Skulle jeg sagt det til psykiateren? Hva er viktigst, tror dere? At jeg har det bra – at jeg er så lykkelig at jeg må klype meg i armen for å være sikker på at jeg ikke drømmer – eller at jeg justerer tankene mine for å passe inn i hennes versjon av hva som er «virkelig»?

Dere må ikke tro jeg kommer til å lufte disse tankene for psykiateren, bare så det er sagt. Til henne snakker jeg om hverdagslige ting, om hva jeg bruker dagene på, og om at jeg egentlig stortrives i min versjon av virkeligheten. Å skulle prøve å forklare at det hun prøver å behandle, faktisk er det som sørger for at jeg ikke går under, har jeg ingen tro på at vil føre noe godt med seg.

Det skal sies at jeg ikke har de høyeste tankene om psykiateren min. Jeg har vel egentlig aldri hatt det. Men var det i det hele tatt noen gode tanker om hennes evne til å vurdere hva jeg trenger, forsvant de brått sist jeg snakket med henne. Jeg har fortalt det før, men jeg gjør det igjen. Tema var det at jeg ofte kan bruke syv til ti timer på å sovne, når jeg går og legger meg. Så kommer hun, med all mulig slags fancy utdannelse, og sier det dummeste jeg har hørt noe menneske si, noen gang. Hun sa:

«Jeg tror du sliter med å sovne fordi du mediterer så mye. For da er jo tankekverna i gang hele tiden

Helt seriøst, det var altså det dette mennesket sa. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Bare for å gjøre en ting klart for dere – meditasjonen jeg driver med går ut på at jeg ikke tenker på noe som helst. Jeg lytter til Gud. Gud lytter til meg. Vi er i hverandres nærhet og nyter stillheten. Hadde jeg ikke hatt evnen til å skru av tankene fullstendig, hadde jeg ikke kommet meg gjennom de søvnløse nettene. Da ville jeg nok gått gjennom dagene som noe i nærheten av en zombie. En søvngjenger.

For dette skal sies. Den siste tiden har jeg sovnet ett sted mellom 5 og 8 på morgenen. Og jeg ligger faktisk ikke i senga til langt utpå ettermiddagen. Jeg står opp etter noen timers søvn, og føler meg helt utvilt. Det var noen, jeg husker ikke hvem, som fortalte meg at ved å meditere på riktig måte – vil man faktisk klare seg på lite søvn. Og Gud har formidlet at er det sånn om å gjøre at jeg bare sover i fem minutter, kan han med sin guddommelige allmakt få de fem minuttene til å tilsvare en full natts søvn.

Nå vil visst Gud snakke litt.

Jeg er glad du skjønner det, bare ved at det stopper opp når du skriver.

Ja, du vet. Hva har du på hjertet?

Ikke så veldig mye. Vil du gi ordet til meg og se hva som skjer?

Jeg kjenner deg godt nok til å vite at det ikke nytter å nekte.

Sant nok ;)

Gud sier
Jeg skal egentlig bare si noen ord om meditasjonen til Andrea. Om hvor nyttig, hvor viktig, hvor godt det er for henne. Noen kan mene at verden trenger det, eller kanskje dette. Alt annet enn hva jeg og Andrea mener verden trenger. Andrea har kommet frem til noe, gjennom flere år av samtale med meg – lytting til meg, research, utallige eureka-opplevelser og gjennombrudd. Hun har erfart det i sitt eget liv, har observert det i andres liv, og er det eneste hun ønsker for alles liv.

Hva som vil «redde verden», slik den trengs å «reddes», er faktisk meditasjon. Kontroller tankene deres – og dere vil kontrollere deres omgivelser. Skru av tankene deres, og jeg vil tenke mine tanker gjennom dere. Flytt tankeaktiviteten fra hjernen til hjertet – og det vil ikke være ende på hvilke dører som vil åpnes for dere.

Det var alt. Nå håper jeg dere setter til verks!

- Gud og hans brud