1. mai, 2019

Johannes 3:16

Jeg mener fast og bestemt at jeg skal skrive noen ord nå.

Eller skal jeg skrive noen ord?

Skal du det?

Et gjesteinnlegg fra sjefen din? :)

Skeptisk.

Er du ikke alltid det? Gi det en sjanse, jeg lover deg at du ikke blir skuffet.

Greit, kjør på!

Gud sier
Hei, kjære alle sammen. Jeg tenkte det var tid for å be Andrea om litt mer spalteplass enn vanlig. Kanskje jeg har noe ekstra viktig på hjertet, akkurat i dag. Vel, det er strengt tatt natt. Klokken er i skrivende stund 1:01. Og Andrea har virkelig ingen anelse om hva det er jeg skal kommunisere til dere. Men hun lar meg likevel komme til orde, med et budskap som brenner i hjertet mitt. Budskapet om frelse. Det hadde dere ikke ventet?

Andrea har mest av alt lyst til å lukke dette dokumentet og skru av PCen. Hun er redd jeg skal skrive noe hun ikke vil vedkjenne seg. Hun er redd jeg skal røpe akkurat hva de fanatiske løftene går ut på. Men slapp av, Himmeljenta; jeg har aldri sviktet – og det vil jeg heller ikke begynne med nå.

A: Kan du snakke om noe annet?

Hva er galt?

Jeg får ikke til å skrive. Jeg vet ingenting om frelse.

Nå må du forklare hva du mener.

Hvis «frelsen» er ment for å holde oss unna en nitrist skjebne av evig pine i et brennende inferno, har jeg ikke ordene for å uttrykke meg.

Men det er ikke du som uttrykker deg. Du bare skriver det jeg ber deg skrive.

Jeg liker det ikke.

Likevel gir jeg deg ikke noe valg. La meg fortsette.

…fordi hun ikke har noe hun skulle ha sagt?

Akkurat.

Gud igjen
Det Andrea ikke liker å snakke om, er tanken om at det er en dom, en utvelgelse. Hvilke sjeler får bli med til neste nivå, hvilke gjør det ikke? Når sant skal sies er denne tanken boken om meg sagt med få ord. «Den Lille Bibel» er dette:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16)

Spørsmålet er altså: Vil noen «gå fortapt»? For å svare på dette, er det viktig å minne dere på akkurat hvilken tid vi befinner oss i. Vi har kommet dithen at mennesker med makt faktisk varsler at verden om kort tid kommer til å «gå under». Men hva hvis – bare prøv å følg meg i denne tankerekken; hva hvis disse menneskene med makt – de som forkjemper tanken om at menneskeheten ikke har noen fremtid, faktisk er de som i aller størst grad fortjener plassen i dette unevnelige, brennende infernoet av evig pine?

Hva hvis det reneste Utopia – Paradis på Jord – er rett rundt neste veiskille? Hva hvis den verden som Andrea verken tenker på, snakker om, eller på andre måter forholder seg til, bare er en illusjon? En skygge av den virkelige verden – den dere alle har del i, uten helt å kjenne veien dit? Og tro meg, det er ikke alle som vil finne veien dit. Så ja, det vil være en utvelgelse – en dom. Dere har ingen tid å miste. Forskjellene mellom de to forskjellige virkelighetene blir større og større for hvert minutt som passerer.

Jesus frelser. Så enkelt er det.

Jeg er redd for å være bastant og ekskludere alle som ikke tror på deg, Jesus.

Er du redd for å bli upopulær?

Jeg er redd. Punktum.

Skru av tankene. Det er hva som frelser deg :)

*hun mediterer og krysser fingrene for at vi ikke tråkker på for mange tær*

Det var alt.

- Gud og hans brud