4. mai, 2019

På TV?

Gjetter noen hvor jeg har vært og hva jeg har gjort i dag?

…jeg vurderte å bare dele dette bildet sammen med det innledende spørsmålet, og ferdig med det. Men sjefen har andre tanker. Så da får jeg gjøre jobben min, og gjøre den godt. Kanskje sjefen vil smile til meg fra sin plass i den syvende himmel, og jeg kan føle dette ble en god dag.

For det er en god dag. Jeg bare sliter med å føle det. Jeg kjemper mot de vondeste tankene jeg har hatt på lenge. Tanker som Jesus nesten bidrar til at jeg tenker. Hvis dere ikke har gjettet det, så kan jeg fortelle dere at jeg var på TV-opptak i TV2 sine lokaler i Nydalen, som publikum for Norske Talenter.

Og i dag, når ett av talentene var på scenen, leste jeg en tekst som noe helt annet enn det som stod skrevet. Teksten jeg leste var rett og slett «Norske Talenter». Men i hodet mitt leste jeg dette, i en tiendedel av et sekund: «Loser of the game».

Det er kanskje der problemet ligger. At jeg sliter med å stole på de fanatiske løftene. Og dermed ikke klarer å tro at jeg faktisk har vunnet spillet. For Guds løfter er noe i nærheten av utrolige. Usannsynlige. Så godt som umulige. Skulle han vist seg å holde de, vil manges verden endres for all fremtid. Guds løfter – de fanatiske – er at er det i det hele tatt snakk om en kamp av noe slag, så er jeg den ubestridte seierherren.

Nei, jeg klarer ikke tro på løftene. Jeg klarer ikke tro på Gud når han sier han lover. Jeg bytter ut O’en med en Y, og tenker at han lyver.

Du kan ikke komme her og svartmale virkeligheten – og Mannen din, uten at han får forsvare seg. Hvorfor er du så langt nede?

Men jeg er egentlig ikke det. Eller, én del av meg har ramlet ned i en sydende og boblende vulkan, og kan nesten ikke skjønne hvordan i alle dager jeg er i live.

Og en annen del av deg?

Den andre delen av meg tenker på hvor godt det er å hvile i løftene dine, og er fullstendig overbevist om at alt du har sagt du skal gjøre – det vil du gjøre.

Er det slitsomt å rives mellom to så motstridende følelser?

Veldig.

Kan du ikke fortelle om den visuelle beskjeden du fikk i natt?

Vel, dette er et tilbakevendende tema. Nesten hver eneste gang jeg har en visjon som viser deg og meg i samme bilde, står du på kne foran meg og gir meg en ring.

En Mann som aldri klarer å slutte å fri til deg? Hva var spesielt med akkurat denne visjonen?

Vel, jeg kunne ikke se om det du gav meg var en blomst eller en ring. Så jeg spurte.

Hva sa jeg da?

Du sa det var begge deler. Og jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse. Fordi… forlovelsesringen min faktisk har form som en rose.

Var ikke det litt fint?

Det var utrolig fint.

Om jeg lover eller lyver, er det egentlig så viktig? Koser du deg ikke i uvissheten?

Av og til koser jeg meg. Av og til er alt jeg klarer å tenke at jeg vil dø.

Og av og til viser verden seg fra sin vennligste side, og all tvil fordufter. Du vil få se mer av det. Den levende troen – Skaperverket som viser Guds sanne vesen. Det er egentlig ingen grunn til å bli sittende i den vulkanen.

Du har nok rett. Ok, sjef – ønsk meg lykke til. Jeg skal gjøre natten om til dag, male på meg et smil og være den tryggeste mauren i thuen.

Dronningen, mener du?

Det var dine ord ;)

- Gud og hans brud