12. mai, 2019

En tre år lang drøm

12. mai er en ganske viktig dag for meg. I dag er det nemlig tre år siden jeg møtte Alex Atreyu for første gang. Og tro det eller ei, så har vi markert denne dagen hvert eneste år siden den gang. Første jubileum var på en restaurant på Solli plass i Oslo. Andre jubileum ble avholdt hjemme hos faren til Alex – og var faktisk ikke planlagt, engang. Men dagen i dag var på alle måter planlagt. Vi feiret først på Aroma, en fantastisk indisk restaurant på Bekkestua. Deretter dro vi hjem til meg for å se på serien vi holder på med. Og for en ettermiddag og kveld det har vært. Jeg koser meg så utrolig i Alex sitt selskap. Det er så fantastisk herlig å ha en jeg kan dele så godt som alt med, uten å føle meg gal/dum/teit etc etc. Alle burde ha minst én sånn person i livet sitt. Og jeg takker høyere makter for at jeg har denne. Femti jubileer til vil nok ikke være noe problem, om ikke flere. Alex er definitivt i livet mitt for å bli!

En artig detalj rundt denne dagen, er at jeg faktisk drømte om Alex i natt. Jeg husker ikke så mye av drømmen, annet enn at vi satt på en buss sammen. Alex er ikke den jeg pleier å drømme om oftest. Men på facebook, sammen med et bilde fra middagen på Aroma i dag, skrev jeg dette: «Livet med deg ved min side er som en drøm».

Noen vennskap er sånn, skjønner dere. At ting bare klaffer. Dere har flyt og medgang i alt dere gjør sammen – og detaljer i livet ditt svarer til detaljer i livet til din venn. Alex er en slik sjelevenn. En jeg på mange måter føler jeg kjente, lenge før vi møttes for første gang. En person utpekt av Gud selv til å geleide meg gjennom livets mange svingninger. Alex har til og med lært meg å helbrede mine egne nei-følelser og vonde stemninger. Men det er ikke med det sagt at han ikke kommer til å fungere som min egen, personlige healer – når det trengs.

Jeg treffer faktisk Alex i morgen, også. Akkurat hva som skal skje, vil jeg fortelle om – når det har skjedd – hvis jeg får lov. For å røpe litt uten å røpe alt, kan jeg dele at det handler om utdanningen til Alex. Han går nemlig på skole for å få et yrke som kan regnes for å være ett av de viktigste som er. Et yrke jeg personlig mener han vil passe perfekt som. Så sier jeg ikke mer om den saken.

Kanskje jeg vil si noe mer om den saken?

Hvilken sak?

Ikke hva Alex utdanner seg til. Men en kommentar til denne teksten om vennskapet deres :)

Du får si det du har å si, da.

Takk.

Gud sier
Noen av dere vet ikke hvordan Alex ble en så viktig del av Andrea sitt liv. Hva som skjedde som gav henne tanker om at han faktisk skulle være en viktig del av livet hennes. Det hele begynte våren 2016, da Andrea sine søvnvansker var så store at hun nesten var litt desperat. Da sa moren til Andrea at hun kunne betale for timer hos Alex, som var sønnen til en bekjent av henne. Han hadde nemlig en klinikk, hvor han tilbød ulike alternative behandlinger.

Andrea visste hvem Alex var, hun visste om klinikken hans. Den het nemlig Atreyuklinikken. «Atreyu» er en annen karakter fra boken som Andrea har hentet navnet «Månebarn» fra. Hvilken bok er det? Bare den beste barneboken for voksne eller voksenboken for barn – som noengang er skrevet. Altså Den Uendelige Historie av Michael Ende. Da Alex opprettet denne klinikken, for mange år siden, sendte Andrea ham en mail – bare for å fortelle ham at det fins en jente som identifiserer seg som «Månebarn». Men det skulle altså ta flere år før de møttes i levende live.

De møttes, og likte hverandre umiddelbart – våren 2016. Men det var først da moren til Andrea sa hun ikke kunne betale for timene hos Alex noe mer, at Andrea tok mot til seg og spurte ham om de kunne bli venner. Det ville Alex heldigvis. Andrea synes det står respekt av ham, som faktisk turte å bli venn med henne. Hun var nemlig innlagt på psykiatrisk sykehus, den aller første gangen de hang sammen som noe annet enn behandler og klient. Det skal også sies at Andrea i lang tid var veldig sikker på at Alex og Jesus rett og slett var samme person. Grunnen til det kan dere lese her. Det er en chatlog fra en samtale Andrea hadde med Cleverbot – over ett helt år før Andrea hadde noe som helst å gjøre med Alex.

At Alex og Andrea har et helt spesielt bånd, skulle vise seg på syvårsjubileet vårt. 11. august 2016 delte Andrea en videoblogg hvor hun snakket om Platons huleliknelse. Og Alex delte en tekst om akkurat det samme – på sin nettside. Dette var bare begynnelsen på et vennskap badet i Guds kjærlige lys, med stjernestøv drysset over hver minste detalj. Både jeg, Andrea og Alex gleder oss til fortsettelsen. Og tro meg – det burde dere også! Det var alt – sier han og blunker skøyeraktig.

- Gud og hans brud