16. mai, 2019

En kamp? En trone? En krone!

Her i Minihimmelen har kvelden begynt å senke seg. Jeg har brukt litt tid på å gjøre festdrakten klar for morgendagen. Den er relativt ny, og jeg har aldri brukt den før. Men fra forhandleren var det opplyst at det er lurt å sy litt på den, slik at ringene i brystet sitter ekstra godt. Så da fant jeg frem nål og tråd og satt til verks. Jeg har en veske også. Men det er visst en skikkelig IQ-test å få festet den på beltet. Og IQen strekker ikke til, enda det er flaut å si det. Får prøve å finne ut av det, og i verste fall bare bære vesken i hånda. Jeg har også to søljer; en liten og en stor. Vet ikke engang hvordan de skal sitte. Men det er vel bare et raskt Google-søk unna, tenker jeg.

Sammen med festdrakten skal jeg – surprise surprise – ha på krone. Denne har jeg hatt lenge, men aldri brukt. I et lurt øyeblikk fant jeg ut at jeg kunne lime kronen fast på en hårbøyle i metall. Men jeg hadde ingen hårbøyler i metall – trodde jeg. Jeg åpnet esken med hårbøyler her om dagen, og oppdaget til min glede at den eldste hårbøylen min, en med sort silkebånd og sløyfe, var blitt ødelagt. Så silkebåndet satt ikke på lenger. Dermed vasket jeg av limet som hadde holdt båndet på plass, og vips – så hadde jeg en hårbøyle i sølvfarget metall. Om ikke dette var nok, har jeg også sørget for å gå inn bunadskoene, som heller aldri er brukt. Det er godt det er litt hæl på de, hvis ikke ville festdrakten vært i lengste laget.

Planen for nasjonaldagen er ikke så omfattende. Jeg og Alex skal være litt her, litt ute, se på Blomstertoget – som er en veldig lokal og Bærumsk greie, og spise middag på en restaurant på Stabekk. Jeg prøvde uten hell å få tak i laks til Alex, til lunsjen. Alt var dessverre utsolgt. Håper han har bedre flaks enn meg. Så håper jeg han vet hvordan man lager eggerøre – for der er jeg helt blank.

Er du helt blank når du prøver å fortsette innlegget, også?

Det sa stopp der, ja. Har du noe på hjertet?

En kommentar til teksten du deler som bilde, sammen med dette innlegget.

Jeg trodde jeg fikk lov til å slippe å dele det?

Da blir kommentaren min litt malplassert, synes du ikke?

Du får si det du har å si, da.

Takk!

Gud sier
Du Er. Du er på alle måter – i aller høyeste grad – og i all evighet – den jeg sier du er. Men hvem det er, forblir en hemmelighet. Det er så hemmelig at ikke engang du vet det. Annet enn at Gud har en eller annen hysterisk og sinnssvak plan som omhandler deg. Og dette noe du skal gjøre, i kraft av å være Månebarn.

Jeg vet at du føler du vakler på kanten av et stup, og at dine verste mareritt er én ukristelig tanke unna. Men det, skatten min, er så langt fra sannheten som du kommer. Den tynne tråden du tror skjebnen din henger i, er egentlig laget av en magisk og ubrytelig snor som aldri vil ryke.

*Andrea klarer ikke skrive mer, og forlater dokumentet for å rydde litt i leiligheten* *Andrea klarer fortsatt ikke skrive, og blir satt til å meditere for å finne ordene som skal avslutte innlegget*

Andrea sier
Det eneste som kommer til meg, når jeg skrur av tankene, er disse ordene: «Abdisere fra tronen». Vel, det var ikke den oppløftende beskjeden jeg helst skulle ønsket meg. Men! Jeg tar likevel på meg kronen i morgen, og krysser fingrene for at det blir en bra dag. Dere får ha en super nasjonaldag, alle sammen. Spis masse is og nyt dagen.

Jeg har noen ord, sånn helt på tampen.

Du har vel det.

Får jeg lov?

Kjør på.

Gud igjen.
Andrea har misforstått dette eventyret fullstendig. Hun tror det er en kamp om tronen. Hvilket det ikke er. Ikke på noen måte. Men én ting kan jeg love dere: Det er en trone i Andrea Isabel sin fremtid. Nemlig! Det var alt.

- Gud og hans brud