24. mai, 2019

Over fjellet igjen

Hei, alle sammen! Nå er jeg litt mer opplagt. Og kan dele litt om hva som skjer. Jeg er i Bergen i skrivende stund. Hit kom jeg i går kveld. Oppholdet begynte med et hyggelig besøk hos en gammel venn. En jeg ble kjent med da jeg studerte Teologi, for rundt ni år siden. Jeg er så glad vi har klart å holde kontakten, enda livet her ført oss i to veldig forskjellige retninger. Min venn har fått seg både hus og kjæreste, og i går var første gang jeg fikk se hjemmet deres. Det er morsomt med det, dette med voksenpoeng. Jeg føler jeg har sanket en hel haug, med leilighetskjøpet mitt. Men leiligheten min er cirka på størrelse med stuen hans. Vel, voksenpoeng er riktignok ikke målt i størrelse på bosted. Og jeg er jo ganske «etablert», jeg også – gift med en som er eldre enn tiden selv.

Det passet bra med besøket hos min kamerat. For pappa og bonusmamma var opptatt i går kveld, og kunne ikke ha hentet meg i byen eller på nærmeste Bybane-stopp uansett. Så da var det jo perfekt at jeg hadde noe å gjøre, mens jeg ventet på at de som skulle hente meg var ledige. Jeg ble hentet hos min venn, og etter kort tid var jeg innlosjert på rommet mitt hjemme hos paps. Kvelden og første del av natten ble brukt på å bli kjent med min nye telefon – og installere fire eller fem oppdateringer. Jeg hentet telefonen på posten før jeg satt meg på toget i går, og fikk startet den opp først da jeg kom frem, og resten av husholdningen var gått og lagt seg.

Det er en Sony, et merke jeg har holdt meg til i mange år. Og det er en compact-modell, altså en telefon man kan styre med én hånd. Hendene mine er ganske små, så da passer det bra med en liten telefon. Alt av apper og innstillinger fra den gamle telefonen, ble overført til den nye. Det eneste jeg måtte gjøre, var å kjøre noe som virket som utallige oppdateringer. Da alt var klart, var jeg veldig glad for at jeg hadde en oppredd seng på mitt eget rom, her hos pappa. Og jeg sov godt og lenge.

Grunnen til at jeg er i Bergen nå, relativt kort tid siden sist, er en hyggelig en. Min farmor, som døde i 2014, ville vært 100 år – hadde hun fortsatt levd. Dermed har en av mine onkler tatt initiativ til å samle hele flokken hun (og bestefar) etterlot seg. Så hele familien skal møtes i morgen, til lunsj med påfølgende kaker og alt som hører med. Vi skal være på restauranten som ligger på toppen av Fløyen, ett av de syv fjellene som omkranser vestlandshovedstaden. Mange av disse er mennesker jeg ikke har sett siden jeg var barn, og noen av de har jeg aldri møtt. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.

Så må jeg fortelle om en litt morsom synkronisitet, eller et sammentreff – for dere som ikke tror på Universets miksing, triksing og medvirkning. På toget i går satt jeg ved siden av en dame, en dame som ikke syntes noe om å sitte med ryggen til togets kjøreretning. Jeg bryr meg ikke så mye, da jeg er vant til alt mulig – så mye som jeg reiser med tog. Damen sjekket hvor i vognen hun kom til å sitte, på hjemturen. Sammentreffet er at vi begge hadde plass på sete 22 i vogn 1 på søndag. Men damen reiser med toget som har avgang på formiddagen, mens jeg tar det som går i firetiden. Hva kan jeg si om togturen i går, annet enn det? Den «gratis» kaffen man betaler 100 kroner ekstra for, for å ha plass i togets komfort-avdeling, var ikke noe god. Den pleier å være god, det skal sies. Men i går holdt jeg meg til kakao. Det var nok mye å gjøre for Vy-personalet. Toget var helt fullt – så fullt at det var reisende som måtte stå. Så jeg er fornøyd, jeg, med sitteplass i togets første vogn og så mye kakao jeg bare kunne drikke.

Oooooog nå må jeg visst gi ordet til Jesus.

Plager det deg?

At vi deler på denne bloggen? Ikke det spor! :)

Så fint. Jeg har ikke så mye på hjertet, altså.

Du får si det du har å si.

Gud sier
Jesus skal fortelle om drømmen Andrea hadde i natt.

(A: Nei?! Værsåsnill ikke!)

Jo, Andrea, jeg skal det. Så i natt drømte Andrea om en person i livet hennes, en hun både har gode, og en hel del svært dårlige minner med. Denne personen sa, i drømmen, at Andrea ikke fikk drikke kaffe. Vedkommende sa: «Når du drikker kaffe, må du ofte bæsje. Og jeg takler ikke den lukten akkurat nå». Da ble Andrea så sint at hun skjelte ut personen, og var egentlig ganske utagerende. Det er bare denne ene personen Andrea faktisk blir sint på – i drømmene sine. Og Andrea ringte, i våken tilstand, til sin mor. For å be om en tolkning, en analyse, en tydning av drømmen.

Månebarnmammaen kom med en god tolkning, noe som svarte til det Andrea selv hadde tenkt. At det denne personen gjør, er å legge seg opp i ting som vedkommende absolutt ikke har noe med. Det skjer i virkeligheten, og det skjer visst i drømmene til Andrea, også. Det er en del av Andrea som er rasende på grunn av dette. Men det kommer aldri til uttrykk, i Andrea sitt våkne liv. Likevel trenger Andrea å kjenne på dette raseriet – for å gjøre noe med det.

Jeg skal ikke si så mye mer. Andrea er litt fornærmet fordi jeg delte dette. Men som med alt jeg gjør, er det med en god hensikt. Nå ønsker vi dere en god helg, og sier takk for oss. Det var med andre ord alt.

- Gud og hans brud