26. mai, 2019

Vy til besvær

Toget jeg sitter på er strandet, et sted mellom Nesbyen og Flå. Her har vi stått i noen minutter, og fått sporadiske beskjeder om hva som foregår. Det er strengt tatt ikke toget jeg sitter på, som det er noe galt med. Men et godstog foran oss på skinnene, som har lokomotiv-problemer. Så da sitter vi her – ti vogner fulle av passasjerer, avventende og en smule irriterte.

«Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe», er det noen som sier. Men hva dette er godt for, er utenfor min forståelse. Jeg er lei av å være på reise, og vil egentlig bare synke ned i senga hjemme og gjøre det jeg pleier å gjøre – i senga på Chibirommet i Minihimmelen.

Vy kommer med en beskjed, en beskjed som gjør meg litt bekymret. Toget foran oss, det som er strandet, trenger å flyttes. Men lokomotivet virker ikke. Dermed må toget mitt sitt lokomotiv komme til unnsetning. Hvilket vil si at passasjervognene bare vil bli stående her uten lokomotiv og… uten strøm. Det betyr at lyset, varmen og toalettene ikke vil virke. Om det omfatter klimaanlegget også, vil bare tiden vise. Jeg synes virkelig luften er tettere enn for ti minutter siden.

Men som den optimisten jeg er, krysser jeg fingrene for at jeg er i Sandvika før siste lokaltog har gått, så jeg kommer meg hjem til Stabekk. Det blir et hjertelig gjensyn med sengen, tosomheten og den gode energien i lønnkammeret mitt – bare litt forsinket. Og kanskje hjemkomsten vil være desto mer velkommen, når det endelig skjer.

For å snakke om noe helt annet, så kan jeg melde at jeg har hatt en veldig fin helg hos familien i Bergen. De er flotte mennesker, alle som én. Og jeg har kost meg (nesten) hvert øyeblikk. Det eneste øyeblikket jeg ikke koste meg, var slutten av lørdagen. Da var jeg tom, tappet, fullstendig utladet. Så kom innlegget jeg delte i går kveld som et resultat av min mangel på livskraft – akkurat der og da.

Ny beskjed fra Vy. Lokomotivet er koblet av. «Dere vil snart oppdage at lyset, varmen og toalettene ikke virker. Vi håper vi klarer å gjennomføre dette på så kort tid som mulig». Og jeg prøver å holde motet oppe, men kjenner på pustebesvær. Det er sannsynligvis bare uttrykk for nervøsitet. Hva hvis jeg dør her, sittende i et tog uten lokomotiv?!

Ok, jeg overdriver. Det største problemet er at jeg alltid liker å ha muligheten til å gå på toalettet. Jeg går for eksempel ikke på en kafé eller til en frisør som ikke har kundetoalett. Skriver jeg, mens jeg tømmer kaffekoppen og satser på at strømmen er tilbake før det behovet melder seg. Og at vi kommer oss avgårde igjen. Jeg er mer enn litt oppgitt nå!

Det er ikke meningen å klage, men jeg kan ikke si Vy har den største stjernen i boka hos meg. Denne Bergensturen er den første etter navnebyttet. Da jeg kjørte tog motsatt vei, på torsdag, hadde jeg heller ikke den beste opplevelsen. Problemet da var mikroskopisk, sammenliknet med det som foregår nå. Da var det ikke melk i kaffemaskinen, og all kaffen smakte sølevann. Det gjorde ikke så mye, for kakaoen var god. I dag er kaffen helt grei – men jeg begynner å ønske at jeg ikke hadde drukket så mye av den.

*må på do*

Vy igjen: «We are now… backing back». Det damen prøvde å si, var at vi skulle rygge litt. Det tyder på at vi muligens kanskje forhåpentligvis er… back on track. Snart. Håper jeg. Dette «noe» som denne opplevelsen skulle være «godt for», er kanskje at jeg rapporterer om det i sanntid. Men jeg må innrømme at jeg er litt bekymret. Av alle ting er jeg redd for at toget begynner å rulle uten et lokomotiv. Alle disse skrekkscenariene jeg lager i hodet mitt.

Men togpersonalet holder hodet kaldt, og prøver å finne ut hvem som skal rekke andre tog, eller som er på vei til flyplassen. Vi kjører bakover og bakover, og så et par meter forover igjen. Nesten som å danse jenka. Lyset er sånn halvveis på, og jeg tror toalettene kan brukes. Og nå… nå ruller vi endelig i riktig retning. Jeg spisser ørene for en gladmelding fra Vy, men den lar vente på seg. Så står vi igjen parkert, uvisst hvor lenge.

Til slutt var vi likevel på rett vei, med et lokomotiv og med strøm. Om toget som hadde strandet var fra Vy i det hele tatt, er jeg faktisk ikke sikker på. Jeg skal ikke klage eller komme med negative tilbakemeldinger. De håndterte hele situasjonen på en god måte. Men vi er altså to timer forsinket, på grunn av det som har skjedd. Om ikke annet, får jeg nok refundert billetten – og det er jo alltid fint med litt ekstra penger på konto. Nå… skal jeg gå på do!

Månebarn