30. mai, 2019

Donis

Jeg har hatt en veldig fin Kristi Himmelfartsdag. Jeg hadde også en veldig fin dag i går. Men «noe stort», dette som Gud ikke ville si hva var – men som han på forhånd hadde forespeilet meg at ville skje, har glimtet med sitt fravær. For ni år siden ville det gjort meg nedtrykt/fortvilet/desperat/fullstendig ødelagt. Men dette er Jesus i et nøtteskall. Det eneste han hadde å si, da jeg kom til ham litt slukøret og skuffet og påpekte at han igjen hadde «ropt ulv», uten så mye som en ulvesvans i sikte, var dette: «Da har du kanskje lært? At en velsignelse aldri blir varslet på forhånd». Det skal sies at i går kveld, på vei ut til mammas landsted i Østfold, så vi ganske riktig et dyr. Ikke en ulv, riktignok. Men en søt, liten reveunge – som hadde forvillet seg ut på veien.

Men hva har jeg gjort, da, siden sist? I går møtte jeg jo den snille pappaen min. Han som bor i Bergen, men som kommer til Oslo i ulike ærend ganske ofte. Ærendet hans i går var, foruten å treffe meg, en avtale med en kjent TV-personlighet og innspillinger for ett eller annet program. Det var jo fint han fikk samkjørt avtalene, slik at han ikke kun kom til Oslo for å treffe meg. Vår plan var forøvrig middag og teater. Middagen ble inntatt på Theatercaféen, og var ett av de beste måltidene jeg har hatt på lang tid. Jeg fikk prøve Beyond burger for aller første gang. Det er en ny type plantebasert burger, laget på erteprotein. Og jeg er veldig glad mitt første møte med denne burgeren var på et sted som virkelig visste hvordan de skulle tilberede den.

Så var vi jo på teater slash musikal. Jeg har sagt til dere at dette var en forestilling med nynorske versjoner av David Bowie sine sanger. Men det stemte ikke helt. Selve dialogen var på nynorsk. Men musikken var på engelsk. Og fy søren så bra det var! «Lazarus» får alle tomler opp fra meg. Jeg koste meg fra start til slutt, og er veldig glad jeg fikk dele denne opplevelsen med pappa. Han koste seg også, fikk jeg inntrykk av. Han sa iallfall det. Det skal sies at jeg satt og var litt bekymret for om han i det hele tatt likte forestillingen. Men sånn er jeg bare – må alltid ha noe å være stressa for. Papsen forsikret meg om at julegaven hadde falt i smak. Så da får jeg vel stole på det. Men jeg bør nok ringe ham i løpet av dagen, bare for å forsikre meg om at han hadde det bra i går. Ja, sånn er jeg visst bare.

Etter en fin kveld med han vi har døpt Kosmos’ beste, tok jeg en taxi til leiligheten til moren min. Så var det ut av den bilen og inn i en annen – og vi kjørte hele veien ut til hytten hennes i Østfold. Det skjedde ikke så mye spennende resten av kvelden, bortsett fra den reven jeg nevnte. Å møte ville dyr føles alltid litt stas. Nesten som å få en liten klem av Universet. Det er ikke mangelvare på slike oppmerksomheter. Er det ikke et vilt dyr i naturen, så er det søte små tegn og beskjeder – skrevet så bare mine øyne skal se det. Noen ganger er det mer påfallende enn andre, og noen ganger føler jeg meg bare gal som leser så mye ut av bagateller. Men gal på en slik måte at jeg koser meg glugg i hjel i den lille boblen min. Og kunne ikke tenke meg å bytte det mot noe i verden.

Hva har jeg gjort i dag, da? Mamma og jeg dro på en kjøretur i regnet. Destinasjonen var Palma Kiosk & Kaffebar, som ligger på Skjeberg, rett ved Sarpsborg og svenskegrensen. Grunnen til at vi dro dit, var fordi jeg har begynt å «like» siden deres på facebook. Og de reklamerte med at de, kun i dag, kom til å servere «Donis». Dette var en donut fylt med softis og sjokolade!(!!) Hva kan jeg si om «Donis»? At det var helt sinnssykt godt. Jeg kunne lett klart å spise flere enn én. Dermed må jeg få med meg noen på roadtrip i løpet av sommeren, en av dagene dette er på menyen, og kjøpe to i samme slengen. Selve «kiosken» var et gammelt lysthus, med veldig koselig interiør. Bildet var det den søte og blide damen som jobbet der, som tok. Ja, så er stedet vegansk, det må jeg jo nevne. Så alt de serverer der er plantebasert. Sjekk ut siden deres på facebook: Palma Kiosk & Kaffebar. I skrivende stund har de faktisk 1317 følgere – hvilket et mitt yndlingstall.

Og nå må jeg legge til en liten detalj – rundt dette tallet.

Må du?

Ja :p

Greit, kjør på.

Gud sier
Mange av dere vet jo hva «131» betyr, i Andrea og Jesus sitt mystiske tallspråk. For dere som ikke vet det, kan jeg fortelle at det rett og slett betyr «Stol på Gud». Dette på grunn av innholdet i Salme 131. Andrea nevnte tidligere i innlegget at hun noen ganger føler seg litt gal, som leser beskjeder der andre ikke ser noe som helst. Det er en slik beskjed jeg skal fortelle om nå.

I lang tid var det en reklame som gikk på TV – da Andrea fortsatt så på TV. En reklame for en høyttaler slash radio, som viste et tidspunkt på displayet. Dere kan kanskje tenke dere frem til hvilket tidspunkt det er snakk om. 13:17. Hvis «131» betyr «Stol på Gud», betyr tallet «7» egentlig bare «Andrea», «jenta mi» eller «lille venn». Det er ikke uten grunn at Andrea, når morgenkvisten begynner å nærme seg og hun enda ikke har sovnet, setter alarmen på nettopp 13:17.

«Stol på meg, lille venn», er nok det jeg sier til Andrea oftest. At dette «store» som skulle skje disse to dagene ikke skjedde, skal – når alt kommer til alt – være med på å styrke tilliten til at jeg er til å stole på. Sånn er jeg paradoksal, i min allmektige og geniale oppfinnsomhet. Ja, det var visst alt. Takk for oppmerksomheten! 

- Gud og hans brud