2. jun, 2019

Takknemlig

God kveld, verden. Nå skal jeg fortelle om en av de beste dagene på lenge. Og det sier litt, for dagene mine er stort sett veldig bra. Som en symfoni av himmelsendte øyeblikk, alle linet opp for at jeg skal ha den best tenkelige opplevelsen av det å være menneske. Men for å komme i gang med dette innlegget, tror jeg at jeg må gjøre litt forarbeid. I form av å skru av tankene i noen minutter og lytte til Gud. Det er stort sett min forberedelse til alt jeg gjør, sånn egentlig. Så får vi se da, hva jeg kommer til å produsere nå i kveld.

*Andrea tenker på ingenting i noen minutter*

Dagen begynte med feiring av Den Hellige Messe, i kirken som ligger i nabolaget. Planen var egentlig å dra på formiddagsmesse i en annen katolsk kirke, her i Bærum. Men fordi han jeg pleier å gå i kirken med måtte melde avbud, fikk jeg anledning til å gå sammen med et nytt bekjentskap. En veldig søt dame jeg ble kjent med for noen uker siden. Hun var snill og plukket meg opp her hjemme, og hun kjørte meg hjem igjen etter messen. Messen var forøvrig veldig fin, og det var hyggelig å se hele menigheten samlet. Men jeg er ikke sosial nok til å delta på kirkekaffen etterpå. Iallfall var jeg ikke det i dag. Så kaffen (og to kakestykker) ble inntatt her hjemme, alene med Gud.

Dagens neste avtale var noe jeg hadde sett frem til lenge. Jeg besøkte ett av de mest velsignede stedene i hele Oslo. Klosteret hvor min yndlings-nonne holder til. Dette er en kvinne som har fulgt meg lenge, nesten gjennom hele denne åndelige reisen. Og jeg setter så utrolig stor pris på henne. Jeg setter pris på samtalene våre, på hennes varme og inderlige væremåte, på innsikten hun har, på anerkjennelsen hun gir meg. Jeg kunne skrevet veldig mye fint om akkurat hun her, men for å fatte meg i korthet holder det å si at møtene med søsteren på alle måter er himmelsendte. Er det én relasjon jeg er spesielt takknemlig for, så er det denne. Og jeg ber om at vi vil fortsette å ha disse hjertelige og gode samtalene i lang, lang tid fremover.

Det er visst en trend, at søndagene er fullstappet med avtaler. For kort tid etter at jeg kom hjem, ble jeg plukket opp av en god venn. En ikke navngitt mannlig venn som ofte fungerer som en ridder i skinnende rustning, og hjelper meg med alt fra å henge opp kunst til å ta fine bilder som kan brukes på bloggen. I dag var han grei og sørget for at jeg fikk meg middag. Jeg hadde cravet thailandsk mat fra en restaurant som ligger ved Sandvika kino.  Og det var akkurat det jeg fikk. Jeg ble mett, min venn ble nok enda mettere, og det ble en veldig fin kveld.

Så ville min venn at jeg skulle vise ham veien til Filmparken. Jeg er ikke helt sikker på akkurat hva de driver med der, men tatt navnet i betraktning skulle man tro det var et sted de produserer film. Jeg visste jo sånn halvveis hvor det lå, men kunne egentlig ikke veien dit. Men jeg sa til min venn at jeg kunne guide oss dit – etter magefølelsen. Og tenke seg til, så kom vi oss dit på første forsøk, uten en eneste bomtur. Da sendte jeg en varm takk opp til Jesus, som noen ganger kan fungere som min helt egen GPS.

Jesus her.

Tenkte jeg det ikke.

Får jeg lov? *ser på henne med de største dådyrøynene*

Kjør på :)

Jesus sier
At Andrea har hatt en fin dag, er jo vel og bra. Jeg tror Andrea har den unike evnen å gjøre alle dager fine. Selv de mindre gode øyeblikkene fremstår som nyttige, nesten for velsignelser å regne. Man kan alltid trekke noe godt ut av selv den tristeste, gråeste dagen. Det å være takknemlig for de små tingene, oppmuntrer Gud til å gi deg mer å være takknemlig for. Noe jeg pleier å spørre Andrea om, når dagen er over og hun ligger i sengen, er dette: «Hva var det beste ved denne dagen?». Det er en øvelse i å fokusere på det som får henne til å smile. Så jeg spør deg nå, Månebarn, hva var det beste ved denne dagen?

Vil du jeg skal svare på det?

Ja?

Etter nøye overveielse, så må den fine samtalen med søsteren stikke av med seieren. Og følelsen av at… det var du som snakket gjennom meg.

Automat-prat?

Ja.

Er det nytt for deg?

Neinei. Men det var så veldig tydelig for meg, akkurat i dag.

Du kan vente deg mer av denslags. Så sier jeg ikke mer om den saken.

Det var med andre ord alt?

Ja, det var alt for nå :)

Gud og hans brud