6. jun, 2019

Himmel og helvete

Her kommer en liten hilsen fra meg, en skjebnedag i livet mitt. Jeg vet ikke hva dette innlegget skal handle om. «Skjebnedag» var det han som ber meg skrive alt jeg skriver, som ba meg skrive. Jeg har en vond følelse av at «skjebnen» min ikke lenger er en god én; at alt det jeg holder kjært er i ferd med å forsvinne ut av livet mitt, som vannet i badekaret når man trekker ut proppen. Likevel kan jeg ikke gjøre annet enn det sjefen ber meg gjøre. Skriver hun med skjelvende hjerte – uvitende om hva «sjefen» egentlig tenker, akkurat nå.

Kan sjefen komme til orde?

*begynner å gråte*

Hva er galt?

Jeg føler at du har kastet meg ut av himmelen. At dette «dragsuget» som jeg har fryktet i alle år, virkelig skjer.

Hvorfor føler du det?

Mange grunner.

Nevn to grunner.

I dag har jeg gjort to ting jeg på en måte har lovet deg at jeg hadde sluttet med. Det er én grunn. En annen er at også i min verden var det et helt sinnssykt uvær i dag.

Men ble du våt? Ble du truffet av lynet? Rammet det deg på noe vis, annet enn at du var redd?

Nei…

Og til det andre du nevnte, så må jeg bare få uttrykke at det i aller høyeste grad var meningen du skulle gjøre det du gjorde. Begge tingene.

Jesus?

Ja, pus? :)

Unnskyld for at jeg ikke klarer å leve opp til de høye idealene jeg prøver å ha for livsførselen min.

Det er ikke nødvendig å si unnskyld, når du ikke har gjort noe galt.

Det er dine ord. Kan jeg fortelle en annen av grunnene til at jeg ikke føler jeg er under din paraply lenger?

Naturligvis.

I natt våknet jeg med et *gisp*, tittet ut av vinduet, utbrøt ordet «helvete», og sovnet igjen.

Kanskje det bare var et forvarsel om de kvalene du skulle kjenne på, akkurat i dag?

Jeg har når sant skal sies vært i helvete – rett og slett fordi jeg har trodd jeg var kommet til helvete.

Du har tvilt på at din verden bare er god?

Ikke bare det. Jeg har tvilt på at du er god.

Det må være en vond følelse. Hva føler du nå, da? Kjenn etter – og skriv det som kommer til deg.

Det er ingenting som kommer, når jeg lytter til hjertet mitt.

Det er ikke helt sant. Du fikk en liten beskjed. Lytt litt mer, så prøver du å få det ut i form av ord.

«Ja, det var ganske riktig for å varsle om denne dagen – at du opplevde det du opplevde i natt. Men det betyr ikke at du er i helvete», er hva du sier.

Hva annet sier jeg?

Jeg vil helst slippe å dele det.

Siden når har du hatt noen medbestemmelsesrett når det kommer til disse innleggene?

Godt poeng.

Så hva sier jeg?

Du sier at den versjonen av verden som jeg personlig befinner meg i, og den versjonen jeg helst ikke forholder meg til – er på vei i to så ulike retninger at man nesten kan kalle dem «Himmel» og «helvete».

Hva mer sier jeg?

«Det var alt».

Akkurat :)

Gud og hans brud