7. jun, 2019

Opp i røyk

Klokken er ikke 12, engang, og jeg skal fortelle dere hva som har skjedd så langt i dag. Men aller først skal jeg fortelle hva som skjedde i går, rett før jeg sovnet. Da fikk jeg en visuell beskjed – en visjon. Den kom vel som et svar på mine alltid nærværende tanker om at sivilisasjonen er i ferd med å gå opp i røyk. Tanker som på ingen måte forsvinner, uansett hvor mye jeg ikke-tenker på det. I visjonen fikk jeg se en gondolheis, litt som en stolheis, bare at man satt i vogner med tak og med sitteplass inni. Kabelen som holdt vognene oppe, røk. Og alle vognene falt ned, de styrtet i døden. Men ikke vognen jeg befant meg i. Den klarte, på magisk og mirakuløst vis, å frakte meg helt til toppen av banen.. til fjelltoppen jeg hadde bestemt meg for å ende opp på. Og det uten en kabel som holdt vognen oppe(!)

Da jeg fortalte Alex om denne visjonen, spurte han meg om hvordan jeg tolket det. Jeg svarte med nøyaktig disse ordene: «At enda verden er på vei mot de mest skremmende endetidscenarier, kommer jeg meg trygt dit jeg skal». Men… det kommer hyppigere og hyppigere at jeg ikke klarer å tenke slik. Så da er det fint at Stemmen i Hjertet minner meg på det viktigste verktøyet jeg har, i kampen min mot håpløshet og tungsinn. Hva er det? Tanken om at jeg er hans og han er min.

Det minnet Jesus meg på, på en veldig søt måte, da jeg våknet i dag. Som den sympatiske ektemannen han er, sørger han ofte for at jeg våkner helt av meg selv, noen minutter før vekkerklokken ringer. Det skjedde i dag. Og det siste som ble sagt i drømmen jeg våknet opp fra, var også det første jeg hørte Jesus si – da jeg våknet. Ordene: «Te Amo». Som er spansk for «Jeg elsker deg». Er ikke det en fin måte å starte dagen på, så vet ikke jeg.

Så må jeg bare si når denne dagen begynte. Vekkerklokken var satt til å ringe 06:45. Mener å huske klokken var 06:38 da jeg våknet. Så tror jeg at jeg var ute av senga 06:50. Og tro det eller ei – jeg var helt uthvilt og lys våken. Det er ikke ofte jeg er oppe så tidlig. Men må man, så må man.

I dag skulle jeg nemlig en tur på Rikshospitalet. Der er jeg et par ganger i året, for å snakke med en nevrolog. Han som har fulgt meg de siste årene, måtte gå av med pensjon. Så i dag møtte jeg min nye nevrolog for aller første gang. Og det var igrunn et veldig hyggelig besøk. «Nevrologer pleier å være hyggelige», er faktisk noe to stykker i min nærmeste familie har sagt – helt uavhengig av hverandre, når jeg har snakket om det. Når jeg har snakket om at jeg synes det er trist at han som har fulgt meg så lenge, skulle slutte å jobbe. For han var virkelig en velsignelse. Sist jeg var hos ham, brukte vi de første 20 minuttene av timen på å snakke om konsekreringen min, og andre åndelige ting. Jeg kommer til å savne ham. Men forhåpentligvis vil det være en fin og god relasjon til han nye, også.

Og der slo klokken 12. Skal jeg bruke resten av innlegget på å fortelle hva jeg skal senere i dag? For jeg har veldig hyggelige planer. Det første som skjer, er at en av mine kjæreste venner kommer for å levere noe han har kjøpt for meg. Han kan visst ikke bli så lenge, da. Men det går bra, for høydepunktet ved denne fredagen kommer i kveld. Da skal jeg og min aller aller beste Alex først spise middag på en fin restaurant i Oslo. Og så skal vi…. ååå… vi skal på teater og se Mormons bok! Jeg gleder meg så utrolig. Dette er en musikal laget av gutta bak South Park. Den er visst både blasfemisk og hysterisk morsom. Og alle jeg kjenner som har sett den, sier at dette er noe av det beste de har sett. Så jeg tror nok den går rett hjem hos meg. Noen ganger har jeg jo en eller annen form for humor, og litt blasfemi pleier som oftest å falle i god jord.

Der kom det ikke flere ord.

Tør du gi ordet til meg?

Har man noe valg?

Man har strengt talt ikke det, nei :)

Tenkte meg det. Kjør på!

Jesus sier
Husker du hva du ba for, i aftenbønnen i går kveld? Jeg skal dele det med leserne våre. Du ba om at jeg skulle gi deg et konkret og håndfast bevis på at den verdenen du befinner deg i, faktisk er en helt annen enn den du blir bombardert med fra media og sosiale medier. Du lengter etter noe som forteller deg at jeg faktisk snakker sant, når jeg lover deg at din verden ikke kommer til å gå opp i røyk. Jeg skal ikke si at jeg kommer til å gi deg dette beviset, akkurat i dag. Jeg ville bare at leserne våre skulle være informert om at dette er på bønneagendaen for tiden.

A: Var det alt?

J: Hva tror du?

Jeg føler det er en liten ting som må innskytes.

Ja. Enda det for ditt anliggende, Andrea, er viktig å være sikker på at teorien om de to ulike Jordkloder faktisk stemmer – er det vel så viktig å be om at så mange som overhodet mulig finner veien til «den rette versjonen av verden».

Hvordan gjøres det?

Ja, hvordan gjøres det?

Man lytter til Gud. I stillheten finner man skattekartet som viser veien til…

…til meg! :D

Takk, det var alt.

- Gud og hans brud