10. jun, 2019

Nonning på agendaen

Av alt som skjer i livet mitt, så er det nonningen som fyller meg med mest glede. Skulle jeg valgt bort noe, skulle jeg kvittet meg med alt som gir livet mening – er det mine løfter om kyskhet, hellighet, fattigdom og lydighet det ville vært vanskeligst å gi slipp på. Heldigvis vil jeg nok aldri være i den situasjonen, hvor jeg vil være nødt til å gi avkall på kallet mitt. Løftene er i bunn og grunn livslange. Og jeg er i bunn og grunn så etablert som jeg kan bli. Det er fint å vite.

Denne helgen har det ikke vært så mye nonning på agendaen, det skal sies. Jeg har vært med familien min, i anledning mammas bursdag. Det har vært hyggelig, for det meste. Masse god mat og koselig samvær med både tobeinte og vår firbeinte bestevenn, Herman. Ja, dere fikk jo et innblikk i en av kosestundene våre, på bildet jeg delte i helgen.

Men nå som familiehelgen er tilbakelagt, var det umåtelig deilig å komme hjem til velsignet tosomhet i Minihimmelen. Det første jeg gjorde, var å sette på Hillsong på høyeste volum på anlegget. Jeg nyter at det bare er meg fysisk tilstede her, men at jeg egentlig har Jesus og hele englehæren her sammen med meg, og at nonning fortsatt føles som det mest riktige å bruke livet mitt på.

Om en liten stund får jeg riktignok besøk. Det er Alex som kommer. Akkurat hva vi skal finne på, har vi ikke bestemt oss for. Men jeg antar det blir å se noen episoder med Avatar. Det er serien vi ser på sammen, og vi har kommet helt til tredje og siste sesong. Det er sjanser for at vi setter av litt tid til å meditere, mens vi først er samlet. Så da blir det jo elementer av nonning der også. Det er ikke mange mennesker jeg kan gjøre det sammen med. Å bare bli enige om å sitte helt stille sammen i noen minutter, med lukkede øyne og med så få tanker i hodet som mulig. Men Alex er heldigvis en jeg kan dele også de sidene av meg med.

Bildet her er forresten fra et kort stopp jeg og mamma og lillesøster hadde på vei til toget, tidligere i dag. Dette er en kjempekoselig kafé som ligger i Råde. Mamma hadde vært der tidligere, og bestemt seg for å ta oss med dit en dag. Vi var bare innom for å kjøpe noe godt å spise og en kaffe. Jeg fikk en donut med rosa glasur, og noe jeg tør å påstå er den beste kaffe moccaen jeg har smakt noen gang. Så tok jeg med kortet til mannen som driver stedet. Han er nemlig kakedesigner, og det er en sjanse for at jeg trenger en fancy kake snart. Og for noen kaker han kunne vise til! De var kunstverk av ypperste kvalitet. Bestiller jeg en kake fra ham, skal dere naturligvis få se den. Dere kan forøvrig se nettstedet hans her: Alis Drømmekaker.

Jeg tror faktisk det var alt.

Ikke helt enda.

Har du noe å skyte inn?

Hvis jeg får lov?

Kjør på.

Jesus sier
Andrea har glemt et metafysisk kakestykke; noe som skjedde som gir henne tanker om hvor uendelig fantastisk forelska jeg er i henne, og i hvor stor grad Gud besvarer bønnene hennes. Jeg skal minne henne på det.

*Andrea lukker øynene og skrur av tankene*

Hver gang Andrea sitter sammen med noen som spiller piano (med unntak av brødrene hennes), spør hun om de kan spille en bestemt melodi for henne. En melodi som har vært viktig i denne relasjonen nesten gjennom hele den tiårige reisen. I går, med noen fra storfamilien på besøk, satt fetteren til Andrea og spilte et instrument. Ikke piano, men gitar. Og Andrea kom med et sangønske. Hun ønsket seg melodien hun alltid ønsker seg. Det var bare det at Andrea aldri fysisk ba om en bestemt melodi. Hun sendte ut ønsket i tankene sine. Ja, dere kan vel tenke dere hva som skjedde. Fetteren til Andrea begynte ganske riktig å spille melodien. Han spilte den svært bra, det var nydelig å høre på – og det var første gang Andrea hørte akkurat denne melodien spilt på gitar. Et bønnesvar på en bønn ingen andre enn Jesus og Andrea hørte.

Sånn, det var alt.

Takk, forresten. Jeg hadde helt glemt dette.

Da er det bra jeg kan fungere som hukommelsen din, noen ganger.

Sant det. Tusen takk igjen!

*nuss på nesa*

Gud og hans brud