14. jun, 2019

Min sprø verden er egentlig et kjærlighetsbrev fra Gud

Når jeg søker innover og oppover – når jeg søker Gud – fremstår min virkelighet veldig vennlig. Når jeg realitetssjekker og plutselig forholder meg til verden, føler jeg «alt» er i ferd med å rakne. Derfor prøver jeg å unngå å forholde meg til verden. Så når andre sitter og tråler gjennom nettavisene og diskuterer aktuelle nyheter, sitter jeg stort sett og prøver å ikke tenke på noe som helst. Kanskje har jeg på Jesusmusikk på det høyeste volumet som høyttaleren min tillater. Kanskje er det helt stille rundt meg. Kanskje er de eneste lydene jeg hører, her i stuen i Minihimmelen, små knekke- og knirkelyder fra blokken. For i stuen hører jeg faktisk minimalt av de lydene som kommer utenfra.

Jeg føler jeg skal fortelle dere om den visuelle beskjeden jeg fikk, tidligere i dag. Men for å gjøre det, må jeg også dele med dere akkurat hvor uortodoks min virkelighetsforståelse er. Jeg har selvsagt snakket mye om dette allerede. Men noe sier meg at noen av de som leser bloggen min nå, ikke har fulgt meg så lenge at de har fått med seg hvordan jeg forholder meg til… ja… hele virkeligheten min.

Bildet jeg delte sammen med det forrige innlegget mitt, har fått navnet «Panteisme i praksis». Bildet av to hender, seks fingerdukker, en gul sol – og et sceneteppe. Og det er i bunn og grunn et bilde som oppsummerer Månebarnets verden. Månebarnets vri på dette vi kjenner som livet. At alt er teater, et finurlig regissert dramatisk stykke, hvor alle karakterer spilles av den samme viljen og personligheten. At vi alle er fingre på den samme hånden. Jeg sier ikke dette for å prøve å «konvertere» dere. Jeg bare prøver å forklare hvordan min virkelighet er. Rett og slett for at det neste jeg skal fortelle, skal gi mening for dere.

Jeg synker oftere og oftere ned i fortvilende tanker, tanker om at sivilisasjonen slik vi kjenner den, henger i en tynn tråd. Men som jeg begynte innlegget med, så forsvinner de tankene raskt, bare jeg lytter lenge nok til Gud. Når jeg skrur av tankene og lar ham tenke tankene sine gjennom meg. Noen ganger, når jeg lytter til Gud, taler jeg litt i tunger. Og noen ganger, når jeg taler i tunger, klarer jeg å fremkalle visuelle beskjeder; mentale bilder som forteller meg noe. Gud sier at de beskjedene jeg får, mens jeg driver med tungetale, er for ærlighetsminutt å regne. At det han viser meg – akkurat da – er hans aller mest ærlige øyeblikk.

Så da skal jeg vel fortelle hva Jesus viste meg for noen timer siden, mens jeg kontemplerte med glossolalia (det er det vitenskapelige navnet på tungetale).

Jeg fikk se en konvolutt. En konvolutt som i bunn og grunn så ut som et kjærlighetsbrev. Den var forseglet med et hjertestempel, og det var flere røde hjertet trykket på den. Så fikk jeg se at jeg åpnet konvolutten. Det neste jeg fikk se, var masse mennesker i alle former og fasonger, stående i bakgrunnen av visjonen. Som om de kom ut av konvolutten, idet jeg åpnet den.

Det var det. Jesus ba meg forklare hva jeg akkurat hadde sett. Om jeg bare klarte å huske hva jeg sa…

Husker du ikke?

Nei.

Skal jeg forklare?

Du kan godt det.

Jesus sier
Det Andrea sa, da hun ble spurt om hva hun akkurat hadde sett, var noe i retning av dette: «Du viste meg at alt, hele min virkelighet, egentlig er et kjærlighetsbrev fra deg. Alle jeg møter, alt jeg forholder meg til, hele livet mitt – er egentlig bare en vakker historie du skriver for min glede og velsignelse».

Det var ikke det jeg sa.

Men det var det jeg mente å fortelle deg, med den visjonen. Gir det mening for deg?

Når blikket mitt er festet på deg, Gud, så gir det mening. Men med en gang jeg tar deg ut av regnestykket, fremstår ikke min virkelighet som det spor vennlig.

Regnestykket går ikke opp uten meg. Det har du vel skjønt?

Joda.

For å konkludere: Livet til Andrea er et vakkert eventyr skrevet av den mest brilliante mesterhjernen dette universet har sett. Og det vil fortsette å være vakkert, så lenge Andrea husker på hvem som forfatter historien hennes.

Det var alt?

Ja, det var alt :)

Gud og hans brud