18. jun, 2019

Gjennom en spiral

Hva har jeg gjort i dag? Jeg har sovet hele dagen. Men før jeg sovnet, var jeg på en koselig kjøretur med en ikke navngitt mannlig venn. Vi dro til Drammen, og kjørte opp på et fjell gjennom en tunnel som gikk i en spiral inni fjellet. Den heter rett og slett Spiralen. På toppen av fjellet lå det en koselig kafé/restaurant, og der ble dagens første måltid inntatt. Jeg spiste en gresk salat, med vaffel og kaffe til dessert. Det var riktig hyggelig, enda jeg ble veldig trøtt etter maten. Det skjønte min venn, og han sørget for å få meg hjem igjen.

Så kom jeg hjem, og bestemte meg for å sove helt til i morgen tidlig. Men det ville visst ikke kroppen min, så jeg våknet etter noen timer. Jeg tror forøvrig at jeg kommer til å sovne uten problemer, når jeg legger meg. Klarer jeg det, vil jeg kanskje få på plass det lille jeg hadde klart å opparbeide meg av døgnrytme. For som jeg nevnte for noen dager siden, så går det lang tid mellom de søvnløse nettene nå. Og dagen i dag, før jeg sovnet, var nesten litt artig – på en surrealistisk måte.

De litt artige og surrealistiske elementene var som følger: På motorveien ut mot Drammen, så vi en latterlig billig drivstoffpris. Vi kjørte forbi bensinstasjonen, men min venn bestemte seg for å snu og kjøre tilbake. Da guidet jeg ham gjennom noen indre veier ikke så mange kjenner til, tilbake til bensinstasjonen. Og der stod det en taxi som jeg faktisk kjente igjen registreringsnummeret på. Jeg kjente til og med taxisjåføren litt, da hun har kjørt meg til ulike legebesøk de siste ukene. Jeg benyttet anledningen til å gå på do inne på bensinstasjonen, og så ganske riktig damen der inne. Jeg gikk bort til henne og sa hei – og forklarte at jeg visste hun var der fordi jeg kjente igjen nummeret på bilskiltet hennes. Da ble hun litt imponert, tror jeg. Jeg ønsket henne en fin dag, og gikk på do.

Så kom jeg ut til min venn, som hadde fylt for 100 kroner. Han fortalte at prisen hadde økt med tre kroner idet han begynte å fylle. Jøss, tenkte jeg, men sa ikke noe mer om den saken. Så kom vi til Drammen, da, og der var prisene fortsatt lave. Jeg tror faktisk dieselprisen på bensinstasjonen vi endte opp på, var så lav som 12,22 kroner for en liter. Så da fikk han seg full tank allikevel.

Et annet surrealistisk element, var at da vi kjørte utover, var det en bil som presset seg frem foran oss og inn i vår fil. Det var nesten en litt uforskammet manøver, som potensielt kunne blitt en farlig situasjon. Men det gikk heldigvis bra. Så kommer vi nærmere Drammen, og må kjøre ut av filen fordi det ligger et veislakt i midt i veien. Det så ut som en hjort eller et rådyr. Så var det visst bilen som hadde presset seg frem tidligere, som var synderen – og stod med nødblink noen meter lenger fremme. Bilen hadde visst ikke hatt godt av møtet med det stakkars døde dyret. Karma? Jeg vet ikke. Det var uansett litt pussig.

Så var det enda en pussig ting som skjedde. Det var en bil som stod nederst i Spiralen, da min venn betalte for å kjøre opp. Jeg bemerket meg registreringsnummeret, som jeg ofte gjør. Så tenkte jeg ikke noe mer over saken, før vi var på vei tilbake til Bærum – noen timer senere. Og tenke seg til, der kjørte den samme bilen samme vei som oss. Det skal sies at jeg ikke så bilen oppe på parkeringsplassen på toppen av fjellet. Alt det rare som skjer, bare man er oppmerksom på detaljene.

Det er noe i det. Dette med å se det magiske i det hverdagslige. Dette med å legge merke til de små tilfeldigheten som sammenlagt forteller meg at noen – jeg sier ikke hvem – skriver et fantasifullt eventyr med livet mitt. Et eventyr jeg ser det som min plikt å dele med dere. Så er jeg takknemlig da, for at dere følger meg på denne reisen, vandringen min hvor Jesus gjør livet mitt til en lovsang for ham. Dere er i hjertet mitt, og i bønnene mine – alle som én!

Bildet her er fra fotoshooten jeg og min venn hadde ved restauranten på toppen av fjellet i Drammen, forresten. Det forrige bildet også, forsåvidt. Kjolen er ny, som det aller siste jeg kjøpte i min forhenværende tankeløse shopping-avhengighet. Den tid er forbi. Faktisk. Nå sparer jeg til noe veldig fint. Hva det er, får dere kanskje vite – dersom det blir en realitet. Det var alt, tror jeg. Takk for oppmerksomheten og god kveld!

- Månebarn