21. jun, 2019

Salig Stolthet

Jeg feirer Pride. Ikke fordi jeg er skeiv selv, eller fordi jeg prøver å være en urokråke. Men fordi… *Figlia del Cielo begynner å spille på anlegget mitt*… fordi jeg er Himmelens Datter. Og som en ambassadør for nettopp Himmelen, ser jeg det som helt naturlig å feire den substansen som Himmelen består av. Og hva er det? Kjærligheten.

Kjærlighet. Man kan si så mangt om den. Mer enn noe, kan man si at det er nettopp kjærlighet som skal lyde sterkest i deres ører – når dere møter meg. Om det er i levende live, eller som ordene mine på en mobil- eller dataskjerm, er ikke så viktig. Det jeg vil, når jeg snakker til dere, er at dere skal se det gode i alt og alle. Det gode i enhver situasjon, i enhver person. Jeg vil åpne hjertene deres for den uforbeholdne kjærligheten som karakteriserer Jesus. Derfor avslutter jeg dette avsnittet med en strofe fra en kristen sang: «And they will know us by our love».

Månebarnet er ikke en person som hater og fordømmer. Jeg vet at det jeg skriver om nå, er langt fra hva Kirken jeg tilhører, står for. Men det betyr ikke at jeg ikke vil kjempe homokampen. Jeg kjemper homokampen for en av mine kjæreste venner, en dame som betyr enormt mye for meg. Jeg kjemper homokampen for en nydelig sjel jeg var så heldig å kalle min venn – men som dessverre valgte å forlate livet, 23 år gammel.

Jeg kjemper homokampen for Gud. Og for alle de som føler seg mindre verdt i Guds øyne – på grunn av legningen deres. Jeg personlig tror ikke Gud gjør forskjell på folk; jeg nekter å tro at Gud ikke vil vedkjenne seg de som ikke elsker slik «naturen har forordnet det». Fins ikke homofili også i dyreriket? Jo, det gjør det. Og som jeg har nevnt tidligere, så tror jeg ikke det er elementer av fordømmelse eller skam i en løveflokk hvor to av løvinnene elsker hverandre som mer enn venner.

Det er vondt å være vitne til de kvalene som noen av vennene til Jesus forårsaker hos tvers igjennom gode mennesker. Det er vondt at mange skeive velger å ikke bli kjent med Jesus, rett og slett på grunn av holdninger som lever i beste velgående, selv i 2019. Holdninger som hører hjemme i middelalderen. Det er vondt at uansett hvor godt jeg ordlegger meg, vil jeg ikke klare å endre disse holdningene. Ikke nå, ikke uten en guddommelig fullmakt.

Dermed henvender jeg meg ikke til de som forkjemper disse utdaterte holdningene. Men til de som er rammet av slike holdninger. Til dere som er redd for å komme ut av skapet, og til dere som har kommet ut – men som møter så mye motstand og uforstand at dere nesten ønsket dere hadde blitt værende inni skapet. Jeg henvender meg til de som ikke vet hvilket standpunkt dere skal ta, i møte med dette spørsmålet. Spørsmålet om Jesus elsker deg uavhengig av hvem eller hvordan du elsker.

Svaret på det spørsmålet er et stort og rungende JA! Det vet jeg, for jeg kjenner Jesus veldig godt. Og som jeg sa til min gode venninne i dag, hun som er lesbisk, så vet jeg ikke om noen som kjenner Jesus bedre enn hun gjør. Ville Jesus latt henne bli så godt kjent med ham, få leve med ham på dypet – dersom han fordømte legningen hennes? Til det spørsmålet er svaret nei.

På en eller annen måte kommer sannheten frem. Sannheten om hva Gud/Jesus egentlig tenker om LGBT-miljøet. Er det noe Gud fordømmer, så er det ikke to mennesker av samme kjønn som elsker hverandre, og som velger å leve sammen. Skal man snakke umoral, seksuell umoral, så er det veldig mye annet som kommer før et likekjønnet samliv med gjensidig kjærlighet. Jeg skal ikke lage en liste eller noe sånt. Men for å sammenfatte det hele, så kan jeg si at vestlig kultur sin seksualmoral er noe av det som Jesus liker minst ved verden, slik den er i dag.

Var det alt? Det kan virke sånn.

Kan jeg få komme med noen ord?

Når jeg akkurat har skrevet om hva jeg tror du tenker og mener, så er det vel bare på sin plass?

Akkurat det tenkte jeg, også ;)

Kjør på!

Jesus sier
Jeg skal egentlig ikke si så mye rundt det Andrea har skrevet. Annet enn at det er ord gitt henne av meg. Og at jeg kan stille meg bak hver eneste setning. Det jeg skal komme med en kommentar til, var det hun skrev om en guddommelig fullmakt. Noe hun har lengtet etter i alle år – eller iallfall så lenge hun har kjent meg.

To ord, min brud: Den kommer.

Det var alt.

- Gud og hans brud