25. jun, 2019

I en gullfiskbolle

Hei! Her kommer noen ord fra meg. Fra en dame som ikke klarte å komme seg ut av huset i dag. Jeg måtte droppe avtalen jeg hadde, og hoppet istedet inn i joggebukse og hettegenser. Laget meg en kopp kaffe. Og plasserte meg i sofaen. Her tenker jeg å bli resten av dagen. Planen er å skrive dette innlegget, og deretter synke ned i de dype hav, der føttene svikter. Der skal jeg la Jesus finne meg, i mysteriet. Og så skal vi bare være forelska og nyte hverandres selskap.

Men der sa det faktisk stopp.

Du får la meg ta over, da :)

Skal du skrive dette innlegget?

Får jeg lov?

Jada. Kjør på!

Jesus sier
Det er ikke lett å være Månebarn alltid. Ikke når kroppen og hjernen nekter å skru seg av, når man skal avslutte dagen. Andrea sovnet ikke før nærmere 6 i dag tidlig. Men vi hadde en nydelig natt sammen, det skal sies. Mesteparten av tiden vi tilbringer sammen, er nettopp nydelig. Det er ikke rart Andrea føler hun har tatt riktig valg, med tanke på hvem hun deler dette livet med. Og jeg, Jesus, er så uendelig glad for at Andrea er så fornøyd med sin livsledsager.

Andrea, nå henvender jeg meg til deg. Husker du i natt da vi hadde den lange og gode samtalen? Husker du at jeg begynte å gråte på et tidspunkt? Ja, du husker det. Men du husker ikke hvorfor jeg gråt. Skru av tankene, så skal jeg minne deg på det.

*Andrea lytter til Gud*

Ja, jeg gråt rett og slett fordi jeg var så takknemlig for den hjertelige samtalen vi akkurat hadde hatt. Og jeg kan legge til: Fordi jeg er så takknemlig for deg. For at du med mot i brystet og håp i hjertet alltid vandrer taktfast fremover. Fordi du, enda du ofte bare har lyst til å gi opp, alltid velger å la meg guide deg videre gjennom livet.

Jeg vet du husker hva du ba for, da vi snakket sammen i natt. En bønn hvor jeg la hvert eneste ord i munnen din. Du ba meg hjelpe deg til å ikke være så redd. Og så begynte du å ramse opp alle tingene du er redd for – for å løfte frem hver eneste katastrofetanke. Med denne bønnen: Jeg gir det til deg, hjelp meg å huske at alt dette er i dine hender.

En tilbakevendende tanke du har, er at alt du holder kjært henger i en tynn tråd. At din virkelighet og den verden du er så glad i, er en skjør én. Du sammenliknet din umiddelbare virkelighet med en gullfiskbolle. Og så ble du nesten litt emosjonell, når du tenkte på den verden som er utenfor gullfiskbollen, den egentlige verden. Du følte deg fanget i en virkelighet som er langt fra hva jeg har forespeilet deg. Husker du hva jeg sa da? Jeg minnet deg på at jeg er så stor og så omfattende at jeg kontrollerer hvert eneste vannmolekyl, hvert eneste sandkorn og hver eneste plantecelle. Og at den lille fisken min i bollen hennes, er det kjæreste jeg eier. Det impliserer at jeg alltid vil ta godt vare på deg og din lille verden. En verden som egentlig er uendelig og grenseløs – bare du husker på hvor uendelig og grenseløs jeg er.

Sa det stopp igjen?

Ja. Betyr det at jeg skal avslutte innlegget?

Det gjør det. Men som du vet, er dine ord like automatskrevet som mine.

Det er alltid Jesus sine ord, som blir formidlet av Andrea :)

Er det rart, Månebarn, å være så #ettmedGud?

Litt rart, det må jeg innrømme.

Du får se hva Gud har på hjertet, når vi nå skal runde av.

Andrea igjen
Innlegget begynte med sangen Oceans – Where Feet May Fail på anlegget, og avsluttes visst med en annen versjon av den samme sangen. For å konkludere, så kan jeg si at livet i en gullfiskbolle, hvor jeg ikke ser annet enn to centimeter foran meg (og med gullfiskhukommelse), stadig blir bedre og bedre. Jeg er nedsenket dypt i Jesu kjærlighet; jeg drukner i ham – og det føles så godt. Mer enn noe ønsker jeg å tro på det han sier, om at min verden er trygg, og at mine verste mareritt aldri vil bli virkelighet. Hva er poenget med å ha påtrengende tvangstanker om å dele hvordan livet på dypet med Jesus er, om ikke Jesus skriver en fantastisk flott fortelling med det? Ja, guddommen er vanskelig å bli klok på. Men i bunn og grunn lever jeg i deres verden, nå i dag, for å vise dere hvor uendelig god han er! Det var alt, takk for oss!

- Gud og hans brud