29. jun, 2019

Engelen

Livet mitt er en lang rekke fine dager. Så kommer det en mindre god dag, i ny og ne, og jeg blir minnet på at livet ikke bare er regnbuer og sommerfugler, enhjørninger og stjernestøv. At noen ganger er «alt» svart og trist. Så går det over, og plutselig er jeg lykkelig igjen. Og bittelitt klokere. Alex har sagt at følelseslivet mitt er som en mild versjon av bipolar. Kanskje har han rett. Kanskje føler jeg så sterkt, både det gode og det mindre gode, for å kjenne på disse kontrastene.

Skal jeg fortelle hvor jeg har vært i dag? Jeg har vært i Asker sentrum. Sammen med min bff – han som heter Alex. Vi dro dit for å finne disse englevingene, og ta noen bilder. Nå, etter å ha lastet opp bildet med hashtag #askersentrum, er jeg med i en konkurranse om å vinne noe. Er ikke helt sikker på hva, og det er strengt tatt ikke derfor jeg tok bildet. Synes ikke jeg så spesielt bra ut på det, heller. Men følte likevel disse påtrengende tvangstankene fortelle meg at jeg måtte dele det med dere. Så værsågod, bare hyggelig.

Over på noe helt annet. Husker dere jeg fortalte dere at Jesus og jeg har gjort en avtale? En avtale om at han skal fremskaffe fem bevis på at min verden er god? Tre slike bevis er nå lagt på bordet. Han sier videre at de to siste vil komme, før tiårsdagen vår. Den viktige dagen hvor jeg, for ti år siden, brått og ugjenkallelig la ut på denne reisen. Og dagen jeg, for ett år siden, opplevde at kapitlet om hvordan jeg ble en nonne endelig var fullført. Altså 11. august. Skal jeg skrive en liten oppsummering av ting som har skjedd på denne dagen? Det kan virke som at sjefen ber meg gjøre det.

  • Da jeg ble vevd sammen i mors liv, hadde hun fått 11. august som termindato. Jeg er utålmodig av natur, og kom én måned for tidlig.
  • I 2009 var dette dagen jeg med ett var helt sikker på at vår virkelighet ikke er tilfeldig kaos, men følger en konkret plan skrevet av en høyere vilje (eller bare dagen jeg begynte å tro på Gud).
  • Ett år så jeg og bestevenn to elg på kjøretur. Et annet år så vi noe så uvanlig som en delfin – i Oslofjorden. Jeg tror faktisk jeg har sett flere ville dyr på denne datoen, uten at jeg husker de konkrete opplevelsene.
  • I 2016 var dette datoen jeg hadde det veldig uoffisielle og provisoriske protestantiske bryllupet med min kjære.
  • I 2016 var dette også datoen jeg forstod hvor skjebnebestemt mitt og Alex’ vennskap er. Vi snakket/skrev begge om Platons huleliknelse på nettsidene våre, uten å ha drøftet dette på forhånd.
  • I fjor kulminerte reisen i det jeg på den tid, og i ettertid, har kalt en kroning. Men det var egentlig en konsekrering. Altså den dagen jeg avla de evige løfter og «ble» Kristi brud.

Hva min kjære har planlagt for jubileet vårt, kan jeg bare glemme å få vite. Men jeg vet hvor jeg skal være, og hva jeg skal ha på meg.

Vet du hvem du skal møte?

Hæ?

Hva snakker jeg om? Nei, si det. Kanskje jeg bare prøver å forvirre deg. Eller skape litt spenning? :)

Du er så teit. Til å være en som «snakker flytende gudsk», er jeg bemerkelsesverdig lite synsk.

Det er jo bare fordi jeg skriver denne fortellingen for deg, skatt. Det er jo ikke noe gøy å sitte og se en film, eller lese en bok, sammen med en som røper hva som skjer i neste scene eller kapittel.

Sant nok.

Du får bare fortsette med det du driver med. Pakke opp hver nye dag, som om den skulle vært en gave du har ønsket deg i lang tid.

Eller en sjokoladebit i en konfekteske?

Ser du, vi snakker samme språk ;)

Var det alt?

Vi kan si det holder for i dag. Så snakkes vi i andre kanaler.

Det var altså alt :)

- Gud og hans brud