1. jul, 2019

Hverdag

Klokken er 22, og denne dagen drar seg mot slutten. En dag i kategorien «hverdag», men ikke mindre en smakfull sjokoladebit i den konfektesken som livet mitt er. Dagen begynte faktisk med at jeg våknet ti-femten minutter før vekkerklokken skulle ringe. Når skulle den ringe? 07:45. Og enda jeg fortsatt var våken da klokken var 03:00, hadde jeg på ett eller annet vis klart å få nok søvn til å stå opp uten det spor vanskeligheter. Men det skal sies at jeg trengte noen timer på øyet i formiddag, for å komme meg til kvelden uten å stupe.

Hvorfor stod jeg opp så tidlig, da? Husker dere jeg fortalte at jeg møtte min nye nevrolog i starten av juni? Han hadde bestilt en prøve av en kroppslig funksjon; noe min dømmekraft forteller meg at jeg ikke skal utbrodere til hele verdens skue. Vel, prøven ble tatt i dag, på Rikshospitalet. Alt stod visst bra til, fikk jeg vite. Så gikk det veldig bra med taxi i dag, også. I helgen fikk jeg en melding om at pasienttransporten kunne komme alt fra 20 minutter før til 20 minutter etter avtalt tid, når den skulle hente meg. Den kom heldigvis på slaget 9, som bestilt. Og taxien hjem igjen var overraskende punktlig, den og. De som bruker pasienttransport vet at slike ting i de verste tilfellene kan ta veldig lang tid. Men jeg hadde tilfeldighetene med meg i dag, og var hjemme før 11. Da jeg fortalte faren min dette, ble han imponert og overrasket. Noen ganger går det heldigvis rett vei.

Så var klokken 11, da, og jeg hadde ikke mer på programmet på noen timer. Jeg bestemte meg for å bruke litt tid på min kontemplative hverdag. Jeg må jo ikke glemme Hvem jeg har lovet å vie livet mitt til. Jeg skal ikke utbrodere hva som foregikk i kontemplasjon, heller. Men at det ble et fint møte med Jesus, det kan jeg si. Så begynte jeg å se på serien jeg holder på med. Nemlig Sailor Moon. Nå har jeg kommet til fjerde og nest siste sesong. Det ble noen episoder, før jeg var så trøtt at jeg nesten ikke klarte å tenke. Da var sengen veldig innbydende, og jeg klarte som sagt å sove litt.

Mens jeg sov hadde jeg en pussig drøm. Med et tema jeg har møtt i drømme tidligere, også. Men jeg vet ikke om tiden er riktig for å dele det med verden. Jeg delte det med Alex, da. Han bare lo. Det er ikke alle drømmer jeg legger vekt på, men noe inni meg forteller meg at det jeg drømte om har med skjebnen min og Den Jeg Er å gjøre. Kanskje kommer det en tid hvor dette også kan deles på bloggen. Og kanskje ikke. Dere klarer dere nok uansett fint.

Hva mer har du gjort i dag?

Jeg har tatt på meg t-skjorten med teksten «The goddess» trykket på brystet, og spist middag med en ikke navngitt, mannlig venn.

Din ridder i skinnende rustning?

Noen ganger kan han fungere sånn, ja.

Var det hyggelig, da?

Det var veldig hyggelig. Og maten var så god at hadde jeg hatt dobbelt så stor plass i magen, skulle jeg bestilt to porsjoner.

Hva spiste du?

Pad thai med tofu. De serverer den med krydder ved siden av, så man kan ta på så mye man føler for. Jeg kjørte på med alt.

Fordi du er så hot?

Det er dine ord.

Føler du deg ikke fin?

Nei, igrunn ikke.

Du er nydelig, pusen min.

Takk, men vi må nok være enige om å være uenige.

Tullejente. Gå og legg deg, så skal jeg bruke resten av kvelden på å fortelle deg hvor vakker du er.

Yes boss!

Det var altså alt.

Gud og hans brud

Ps: Bildet er et sommerminne fra i fjor, da vi virkelig hadde været med oss her i Norge.