2. jul, 2019

Mesterverk

Hei, verden! Vil dere vite hva jeg har gjort i dag? Jeg har hatt en veldig god samtale med den veldig gode presten; han som fungerer som min veileder og medvandrer. Det er fint å få et åndelig perspektiv på det jeg går og tenker på for tiden. Og som alltid, gikk jeg derfra med en langt bedre følelse enn jeg hadde da jeg kom. Følelsen var én ting. Men formen var ikke helt god, da jeg dro fra kirken. Så jeg ringte en taxi. Men etter et kvarter fikk jeg beskjed om at de ikke hadde noen biler som kunne ta oppdraget. Da var jeg bare nødt til å gå hjem. Det er ikke snakk om mange meterne, men det er likevel for langt for meg på dårlige dager. Likevel kom jeg meg hjem, på apostlenes hester.

Apropos føtter. I dag tok jeg på meg et par sko jeg så godt som aldri har brukt. Enda de er kjempefine, og passer perfekt til mye jeg har i skapet. Dette er fordi jeg har trodd de var altfor små. Men ettersom jeg har gått litt med de i dag, har jeg fått gått de inn. Så nå passer de perfekt. Antrekket for dagen ble en grønn, stram bukse og en lysegrå genser med røde roser og grønne blader på. Så var det skoene da, som er hvite med røde roser brodert på sidene. Jeg har også på meg et sølvkors som har form som en rose. Alt skal matche, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene – når du representerer Himmelen.

Jeg føler jeg har medgang. Jeg føler det er flyt i livet mitt. Og jeg føler jeg kan ha en positiv innvirkning på de jeg møter på min vei. Kanskje er det slik som Jesus har fortalt meg i alle år. At de velsignelsene Gud har for meg, rett og slett smitter over på menneskene i livet mitt. Kanskje er det faktisk sant, at jeg er et åndelig kraftsentrum midt i verden, som sender lys og kjærlighet ut til de situasjoner og de personer jeg forholder meg til. Jeg skal ikke komme med eksempler, fordi jeg verken har lyst til å utlevere situasjoner og personer, eller vil gi noen andre enn Gud æren for de gode tingene han gjør gjennom meg. Men det er fint å oppleve at den innsatsen jeg gjør i bønn og de rådene jeg gir folk, faktisk bærer god frukt.

Får du ikke til å fortsette?

Nei.

Vil du la meg få ordet?

Greit.

Jøss, uten å krangle med meg om det først?

Ja. Bare kjør på med det du har på hjertet :)

Mange takk!

Jesus sier
Hva har jeg på hjertet i dag, da? Jeg skal kommentere det siste avsnittet du skrev. Følelsen av å være dette åndelige kraftsentrumet, midt i verden. Er ikke det stillingsbeskrivelsen din som Stiftseremitt sagt med få ord? Sagt på spiritualist-språk kan det kalles å høyne frekvensen til det og de du møter på din vei. Og du gjør det, min elskede. Du gjør det selv uten å ha intensjonen om det, på det bevisste plan.

Vi bruker et bilde av tatoveringen Andrea har på armen, for å illustrere dette innlegget. De to sløyfene med et diamanthjerte i midten, og flammen som utgår fra hjertet. Denne tatoveringen tok Andrea i første omgang i 2009. Da var det bare den innerste sløyfen, og det var ikke fasetter i hjertet. Den var i utgangspunktet bare en improvisasjon, fordi tatovøren nektet å lage det hun egentlig ville ha. Og den ble tegnet med kulepenn rett på huden, for deretter å bli foreviget med tatoveringsblekk. I 2016 bygget Andrea på med den ytterste sløyfen, og hjertet ble gjort om til en diamant.

Det tok noen måneder, da hun fikk den for ti år siden, før Andrea forstod betydningen til tatoveringen. Sløyfen representerer et liggende åttetall – symbolet for uendelighet. At alt – verden, historien, Månebarnets liv – er evig. En syklus som aldri tar slutt, men som har ulike uttrykk og former i løpet av evigheten. En digresjon er at boken Andrea har elsket høyere enn noen bok hun har lest, noen gang, faktisk heter Den Uendelige Historie. Vi får snakke litt om den en annen dag, skatt.

For å fortsette med det jeg holdt på med: Hjertet representerer naturligvis kjærligheten. At i sentrum for alt er Guds uendelige kjærlighet. Kjærligheten er faktisk det Gud består av; det Universet er laget av. Så er det flammen som utgår fra hjertet. Denne representerer Andrea sin kraft. Da Andrea bygget på tatoveringen for tre år siden, med fasettene i hjertet og en større sløyfe, handler det om en oppgradering. Iallfall var det intensjonen fra min side. Nå har hjertet som var av glass, blitt en vakker edelsten.

Den flammen, Andrea, den kraften du innehar – som utgår fra meg, er min gave til verden. Jeg skal avslutte med ett bibelsitat, én strofe fra en sang, og så skal jeg dele det du har bedt for i det siste :)

«Sett meg som et segl på ditt hjerte,
et stempel på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
Den brenner som flammende ild,
en Herrens brann.»
Salomos Høysang 8:6

«You are an artist
And your heart is your masterpiece»
I’ll Keep You Safe – Sleeping At Last

«Herre, min bønn til deg er at det hjertet du har skapt i meg, skal deles med verden. Gjør meg til ditt verktøy, og la meg øse ut med din kjærlighet over det og de jeg møter på min vei!»
Andrea Isabel

- Gud og hans brud