11. jul, 2019

Skuta som ikke kan synke

Ja hallo dere. Nå skal jeg fortelle dere noe. Jeg skal fortelle hvorfor det har kommet så få ord fra meg, de siste dagene. En grunn jeg ikke kunne dele, før den var tilbakelagt. For jeg har vært langt nede. I så stor grad at jeg ikke klarte å male på meg et smil og late som ingenting. I så stor grad at jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor de rundt meg, som var nødt til å omgås en vandrende uværssky. I så stor grad at jeg nesten ikke ønsket å leve mer.

Det er tanker som kommer. Det er tanker som kommer, som jeg stort sett klarer å ignorere. Men å ha slike tanker over flere dager, det pleier ikke å skje så ofte. Javisst har jeg et voldsomt svingende følelsesliv. Men jevnt over pleier jeg å ha det bra.

Det blir ikke dyktige sjømenn av rolig hav, pleier jeg å tenke – når det stormer som verst. Men den stormen jeg har vært i nå, føltes nesten endeløs. En evig tilstand av indre helvete. Hvorfor jeg hadde det så vondt, er ikke noe jeg kan dele med verden. Jeg har delt det med Alex. Det får holde.

Alex, den mest tålmodige mannen jeg kjenner. Han som tåler meg, selv når alt jeg gjør er å klage. Han som ikke bare tåler meg – men faktisk liker meg, uansett i hvilket humør jeg er i. Men jeg tror ikke det var så kult for ham. At jeg nesten ikke orket å gjøre noe som helst, og at alt jeg snakket om var hvor miserabel jeg følte meg. Så da var det gledelig for oss begge at uværet lettet, da vi dro inn til Fredrikstad i kveld.

Tro meg, jeg har prøvd å skrive til dere. Jeg har fem slettede dokumenter liggende i papirkurven på PCen, som aldri ble postet på bloggen. Mens jeg var i helvete ble jeg kvalm – fysisk kvalm – hver eneste gang jeg satt meg ned for å skrive. Ordene på skjermen fikk det til å knyte seg i magen min. Jeg kunne jo ikke dele de med dere, hvis bare det å skrive dem gav meg en dårlig følelse. Eller?

Jeg er jo en forkjemper av å ikke servere dere et glansbilde av sannheten. Av å dele alt, eller noe i nærheten av alt, også det mindre gode. Men dette noe som jeg har gått gjennom, var nødt til å oppleves, før det kunne deles. Hva mer er det å si om min visitt i helvete? Annet enn at det har skjedd, og at jeg igjen har fått erfare at Jesus holder meg oppe – selv når skuta må manøvrere seg gjennom urolig farvann? Vel, at skuta ikke sank, er nok Alex sin fortjeneste. Såpass kan jeg si. Jesus som jobbet gjennom Alex. De er ganske like, med sin rolige og optimistiske holdning til livet.

Det er fint å være på hytta. Det er fint å dele dette paradisiske stedet med en av de beste jeg har. Jeg sa til Alex at blogginnlegget jeg gikk og ruget på, kom til å være et langt brev rettet mot ham. Et brev hvor jeg beklager at jeg ødela ferien hans ved å være en sutrende og klagende stakkar som bare syntes synd på seg selv. Men mest av alt vil jeg takke ham. Å være langt nede uten en Himmelmann som lytter og kommer med fornuftige tilbakemeldinger, tror jeg hadde vært mer enn jeg hadde taklet. Man får ikke mer enn man takler, pleier jeg å tenke. Og med Alex ved min side takler jeg hva enn livet kaster på meg(!)

Men… hva er det livet kaster på meg? Sannheten er at jeg alltid vakler mellom bunnløs fortvilelse og euforisk glede – på samme tid. Jeg har det helt ekstreme, på hver sin side av skalaen, iboende. Min utfordring ligger i å ignorere følelsen av håpløshet, og ha fokus på det som er godt.

Der sa det stopp?

Vil du ta over?

Hvis jeg får lov?

Jada :)

Jesus sier
Du er så skjønn, Andrea. Vet du det?

*Gud setter opp en regnbue over livet ditt, og ber deg legge denne opplevelsen i kategorien «vonde dager som endte i nye innsikter og klokskap», mens han lover deg smooth sailing i lang tid fremover*

Jeg har ikke så mye mer å si, egentlig. Bare det at du alltid overrasker meg med kampviljen din. Å legge seg ned for å dø – bokstavelig talt – er aldri et alternativ. Ikke engang når alle tanker skriker at du ikke vil leve mer. Og mellom oss to sagt, så er din skjebne det stikk motsatte av det du har tenkt og fryktet de siste dagene.

*sangen som vitner om hva Andrea sin skjebne vil vise seg å være, begynner å spille på Spotify*

Lytt til den, og gled deg til det du har i vente!

- Gud og hans brud