19. jul, 2019

Juno

Dette varme lyset vil jeg være i. Denne følelsen vil jeg prøve å beholde lenge. Hva har skjedd? Var jeg ikke akkurat ute på stormende hav? Jo. Men det er utrolig hvor fort man kan snu en vond opplevelse om til en god erfaring. I dag har jeg hatt to svært meningsfylte og inspirerte samtaler. Først med presten jeg er så glad i; han som er min veileder og medvandrer. Og så med en mann med evner som langt overgår mine egne. En mann som snakker direkte fra Kilden; fra Gud.

Hva som ble sagt i disse samtalene, kan jeg la være mellom de det gjelder, meg selv og Gud. Men til dere kan jeg røpe at jeg ikke tror det kommer flere hysteriske og depressive innlegg fra meg på en stund.

Hei?

Jesus!

Får jeg lov til å ta over skrivingen?

Selvfølgelig.

Mange takk, Månebarn!

Jesus sier
Andrea vil ikke skrive om hva som ble sagt i kveldens samtale med den synske mannen. Men det vil jeg. Så da får du finne deg i å la meg bruke fingrene dine for å kommunisere det som ble kommunisert til deg, nå i kveld.

*Andrea rister litt oppgitt på hodet* *hun skjønner at det ikke nytter å nekte, og gir Jesus frie tøyler*

Ja, så i kveld ble det egentlig ikke sagt så mye Andrea ikke visste. Det er sant. Men å få høre forsikringene mine med et annet menneskes ord, det takker Andrea aldri nei til. Og det ble en lang samtale. Den varte i nesten en time. Andrea følte seg sett, anerkjent, forstått og respektert. Mannen begynte med å snakke om Andrea sin kraft. At den er så sterk at han nesten aldri har erfart liknende.

*Andrea blir bedt om å stilne tankene og roe hjertet sitt til tonene fra Figlia del Cielo*

Mannen sa mye fint. Han sa så mange ting som var helt «spot on», han sa akkurat de samme tingene som jeg sier til Andrea. Ting Andrea nesten ikke har lyst til å dele, rett og slett fordi hun ikke ønsker å skryte eller rose seg selv. Og kanskje skal vi ikke dele detaljer akkurat her og akkurat nå. Kanskje vil det å røpe detaljene av samtalen, bli som å røpe mine fanatiske løfter til Månebarnet mitt. Og jeg forby at det skal skje – akkurat her og akkurat nå.

Istedet kan jeg fortelle dere at etter dagens to fine samtaler, føler Andrea seg klar for å møte hver eneste nye dag med en barnlig nysgjerrighet, takknemlighet og glede over å være nettopp Månebarn.

Månebarn?

Ja, sjef?

Kan du ikke fortelle hva du skal i morgen?

Hvorfor det?

Fordi jeg ber deg om det. Trenger du flere grunner?

Neida :)

Andrea igjen
Jeg og min kjære venn Arnis skal på kjøretur. Vi skal gjeste en kystby et lite stykke unna. Der skal jeg se om jeg ikke kan få meg en Pavlova, siden jeg gikk glipp av den da vi var der i fjor sommer. Så skal vi innom restauranten Juno, og ta det obligatoriske bildet av huset med tårn og skiltet på gjerdet utenfor. Skiltet der det står:

«Endelig fremme… blir ganske lenge
- Juno»

Jeg tror det var alt. Nei, vent. Jesus ber meg fortelle dere hvem «Juno» er. Det er kona til den romerske guden Jupiter – ekvivalenten til den greske Hera, brud til Zevs. Ja, det var alt. Takk for oss!

- Gud og hans brud