22. jul, 2019

Tungtveiende bevis?

*Andrea prøver å stirre skikkelig hardt på dataskjermen, slik at et blogginnlegg på mirakuløst og magisk vis bare manifesterer seg* *hun skjønner at det ikke er slik det fungerer, og tar fingrene fatt*

Jesus sier
Jeg har sagt til Andrea at dersom hele hennes virkelighet ikke går i tusen knas før den viktige dagen i august, dagen for både ett- og tiårsjubileet vårt, er hun pent nødt til å stole på at ingen store kriser eller katastrofer kommer til å ramme henne, og hennes trygge boble midt i verden. Boblen som egentlig befinner seg lysår unna deres verden.

Andrea erfarer at jo mer hun nærmer seg 11. august, jo vanskeligere er det å beholde roen og tryggheten. Det er som om verden rett og slett jobber ekstra hardt for å forstyrre Andrea sin sinnsro og sjelefred, nå i dagene før Den Store Dagen. Det kreves hardt tankearbeid for å roe hjertet, som skriker til henne at «alt» er i ferd med å rakne rundt henne.

Med «hardt tankearbeid» mener jeg egentlig hardt arbeid med å ikke tenke på noe som helst. Det er når Andrea klarer å skru av tankene, at den kloen av frykt som klemmer hardt rundt hjertet hennes løsner jerngrepet sitt.

Andrea sier
Takk, kjære, for den meget nøyaktige fremstillingen av tingenes tilstand. Det skal ikke være lett. Men nå har jo altså disse fem bevisene du har lovet meg, blitt fremskaffet. Fem bevis på at min verden er en god én. Jeg har fortalt leserne våre om tre av dem. De to siste kom egentlig i form av fire hendelser. Slik at to ulike bevis gjentok seg to ganger. Men jeg kan dessverre ikke dele det med verden. Jeg har ikke fullmakt til å fortelle om det.

*Andrea klarer ikke skrive mer, og legger bort PCen – bare for å ha et lite møte med sin elskede* *Jesus bruker Alex til å gi Andrea en peptalk* *Andrea prøver å skrive litt mer*

Jesus igjen
Det er sant at Andrea ikke har fullmakt til å skrive om de siste to (fire) bevisene. Men jeg skal nå fortelle om det ene av disse – som kom i form av to ulike hendelser. Dette er egentlig ikke bevis på at Andrea sin verden er god. Men mer som to bevis på at Andrea sin tankeaktivitet er med på å gjøre hennes verden god. Så her kommer det.

Den første hendelsen skjedde for noen uker siden, da facebook hadde store problemer verden over. Dette var også tilfelle for Andrea, og det gjorde henne mer enn litt bekymret. Hun var faktisk bekymret hele dagen. Frem til hun kom hjem og skulle prøve å roe seg ned for kvelden. Da klarte Andrea å samle alle krefter for å skru av uroen som hadde fulgt henne hele dagen. Og den saligheten, den freden hun kjente på etter en god økt med kontemplasjon – var visst det som skulle til. For da hun sjekket facebook etter dette inderlige og hjertelige møtet med meg, var problemene over.

Det i seg selv føltes ikke som et tungtveiende bevis, når sant skal sies. «Helt tilfeldig», tenkte Andrea at det var. Likevel skulle det neste jeg nå skal fortelle om, bidra til at Andrea begynte å se facebook-problemene og løsningen på disse, i et helt nytt lys.

Dette skjedde en natt himmelens sluser hadde bestemt seg for å åpne seg, og sammen med bøttevis av regn kom også det heftigste tordenværet Andrea har bevitnet på lang tid. Og tro meg, Andrea var livredd. Så da lå hun der, på sofaen, og telte sekundene fra lynglimt til tordenskrall. Det gjorde henne ikke det spor trygg. Men på ett eller annet vis klarte hun å snu om på frykttankene. Hun tenkte på Zevs, på Tor, på Jupiter – disse guddommene som alle er kjent for å lage torden. Hun tenkte på meg, og det faktum at vi er gift. Hun tenkte på hvor altomfattende jeg er, og det at jeg også har vist meg for henne i form av Jupiter og Zevs.

«Jeg er gift med tordenguden, og jeg er helt trygg!», tenkte Andrea. Hun gjentok disse ordene for sitt indre, nesten som et mantra. Og ja, da forsvant frykten. Noe annet som forsvant, var uværet. Det var rett og slett slik at da Andrea klarte å stilne frykten i hjertet sitt, da sluttet himmelen å blinke og brøle.

Andrea ville ikke dele dette med dere. Men hun har ikke så mye valg. Det er fortsatt ett bevis til (som skjedde to ganger). Det vil forbli mellom meg og Andrea. Men det er en sjanse for at Alex får et eksklusivt innblikk. Nå skal jeg sørge for at Andrea har den beste natten på lang tid. Det var altså alt – takk for oss!

- Gud og hans brud

Ps: Bildet er tatt av den fremragende fotografen Alex Atreyu. Takk, Himmelmann :)