23. jul, 2019

Jeg valgte Lyset

Jeg kalte mitt forrige forsøk på å skrive til dere for «Innlegget som gikk tapt». I så fall må dette døpes «Innlegget som nektet å tape». Men jeg visste allerede at det skulle hete «Jeg valgte Lyset». Så da får jeg sette igang og skrive det. Bemerk dere at hvert. eneste. ord. er kanalisert fra en kilde langt utenfor meg selv – som samtidig er det dypeste ved mitt vesen; selve kjernen av meg.

Jeg er kjernen av deg.

Ja, det er du. Mener du vi skal skrive dette innlegget som en samtale?

Det kan virke som at det er det jeg legger opp til, ja.

Ok, sjef :)

Fortell nå, med dine egne ord, hva som skjedde i natt.

Vel, jeg har vært plaget av angst helt siden måneformørkelsen som var forrige tirsdag. En veldig merkbar angst, som føltes som at noen fysisk klemte hardt rundt hjertet mitt.

«Noen»?

Mørkets fyrste selv.

Du ble plaget av Satan i en hel uke, med andre ord?

Ja. Men natt til i dag hadde jeg en åpenbaring. En innsikt. Et gjennombrudd. Det var rett og slett tanken om at jeg ikke trenger å være kompis med Lucifer.

Du «unfriendet» djevelen?

Det var det jeg gjorde. Jeg… valgte Lyset.

Hva var det egentlig som skjedde?

Jeg lå og pratet med deg, og hadde denne angsten som skylte over meg i bølger. Så sa jeg til deg: «Hva hvis det egentlig er århundrets tabbe å prøve å være venn med Satan?».

Hva sa jeg da?

Du sa ingenting. Men du viste meg et bilde. Et mentalt bilde, en slags visjon – eller bare en påminnelse.

Hva var det bilde av?

Jeg vil helst slippe å dele det med verden, Gud.

Gud mener du ikke har så mye du skulle ha sagt.

Gud er ganske påståelig noen ganger. Ok da! Det jeg fikk se i hodet mitt, var et bilde jeg tok med mobilkameraet mitt, for noen år siden. Bildet som vitner om grunnen til at jeg måtte flytte fra leiligheten min på Slependen i hui og hast.

Hva var det bilde av?

Et mørkelilla blåmerke helt øverst på innsiden av låret mitt. Noe jeg oppdaget etter at en fyllekule endte i neddoping og…

Er det for vondt å skrive om?

Kan vi skippe denne biten, og heller komme til konklusjonen?

Det er greit. Hva er konklusjonen, da?

At det aldri er en god idé å prøve å være venn med djevelen. Han kommer, uten unntak, til å snu opp-ned på ting, å gjøre det om til en destruktiv relasjon. Det var det som hadde skjedd med meg. Jeg er naiv og godtroende, og prøver å se det beste i alt og alle. Selv i Lucifer.

Men det er du ferdig med?

Jeg er ferdig med å lukke øynene for at jeg har en motstander.

Og du… valgte Lyset? For n’te gang? :)

Det er ikke mulig for meg å velge noe annet enn deg, sjef.

Det gleder mitt hjerte. Innlegget er til ende, gå og legg deg ;) ;) ;)

Gud og hans brud