29. jul, 2019

Herre over frykten

Jeg prøver å starte på et blogginnlegg. Prøver og prøver. Men klarer ikke komme i gang. Jeg sletter dokument etter dokument, etter å ha skrevet kun noen linjer. Jeg legger bort PCen og stirrer Jesus dypt inn i øynene. Prøver å tenke på ingenting. Han ser tilbake på meg med et blikk som sier: Du har en jobb å gjøre. «Jobben» som består i å melde fra om de små og store begivenheter i dette ferdiglagte livet i lys av min relasjon, min romanse, med Lyset selv.

Nå halvveis sitter, halvveis ligger jeg i sengen. Dette blir andre natten jeg sover med min nye, veganske og økologiske dyne. «De» melder om at temperaturene skal synke med opptil 20 grader i løpet av natten. Jeg er forberedt på bulder og brak fra himmelen utenfor. Men her i Minihimmelen er jeg så trygg at jeg hadde ikke vært tryggere om jeg så var i den virkelige Himmelen.

Jeg ser raskt bort på Jesus igjen. Nå sier blikket hans: Kjempebra, skatt. Bare fortsett! For enda alle ord jeg skriver blir gitt meg av denne mangesidige magikeren av en guddom, hender det ganske ofte at jeg er litt… tom for ord. Det handler nok mest om hva som foregår på innsiden hos meg. Om hvor nedsyltet jeg er i frykt, stress, angst, bekymring og redsel. Det er antagonistene mine; det er disse følelsene som stikker kjepper i hjulene for meg. Og som gjør at bloggskriving føles mer som jobb enn som rekreasjon.

På det rent konkrete plan, kan jeg melde om at jeg idag har vært både i Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold. Bare én gang i løpet av dagen sendte jeg Snap med filter som vitnet om hvor jeg var. Og tro det eller ei, filteret hadde bilde av en kirke. Men hva stedet het, har forsvunnet fra hukommelsen min.

Noe annet konkret som har skjedd i dag, var at jeg leverte en nydelig, hvit bukse til den søte sydamen min. Ja, for nå har jeg en sydame. Hun har tidligere redesignet yndlingstoppen min, og i dag fikk hun buksen som hun skal legge opp for meg. Det er mamma som betaler for jobben. Fordi det var hennes hund som sørget for at en rosa bukse jeg var veldig glad i, ble ødelagt. Han klarte å velte et rødvinsglass over hele buksen, og flekkene gikk ikke bort i vask. Som erstatning sa mamma at hun kunne legge opp den hvite buksen for meg. Men så ble det til at jobben heller blir gjort av en som er litt mer «proff».

Mamma er god som gull. Noe annet hun gjorde for meg i dag, var å støvsuge hele Minihimmelen. Nå er det så fint her at jeg nesten ikke har lyst til å gjøre noe annet enn å sitte og nyte stedet mitt. Å nyte at sengetøyet lukter nyvasket, at Jesus på veggen smiler til meg med øyne som sier at jeg er hans mest dyrebare skatt, hans hjerteblod og hans øyensten. Når jeg ser bort på ham akkurat nå, sier han: Det er akkurat det du er, ja!

Andrea smiler tilbake, og prøver å fortsette innlegget.

…men så skjønner Andrea at resten av innlegget må komme fra meg.

Dermed gir Andrea ordet til Guds Ord:

Jesus sier
Hvor nedsyltet Andrea er i frykt, stress, angst, bekymring og redsel, er ikke bare indikatoren på om hun klarer å skrive blogg eller ikke. Det er faktisk hva som legger føringen for hele hennes virkelighet. La meg prøve å formulere meg annerledes: Når Andrea frykter, får hun flere ting å frykte. Og når Andrea er zen som dagen er lang – ja, da er det ikke en bølge å se på havoverflaten.

Dette har jeg brukt utallige virkemidler for å vise henne. Senest i dag, fikk hun erfare denne mekanismen i aksjon. På kjøretur med en god venn, med tre små venner i baksetet, var det fred og ro, harmoni og glede, i bilen. Helt til Andrea fortalte sin venn om stresset, angsten og tvangstankene som hadde fulgt med snusavhengigheten hennes. Og plutselig var det verken harmoni eller glede hos barna i baksetet.

Når Andrea fokuserer på det som stresser henne, får hun flere ting å stresse for. Dette gjelder forøvrig for dere alle. Det er loven om tiltrekning, dette. Så for deres egen, og for hele verdens del, prøv å tenke positivt. Dere vinner så mye på det. En verden som er designet for å gjøre dere redde, dømmer seg selv og alle i den til å sitte fastklistret i en tilstand av kontinuerlig frykt og uro. Bli herre over frykten deres, og se miraklene komme på løpende bånd!

Dere redder med andre ord verden ved å stilne deres egne stormer – deres egne urolige sinn. Det kan dere sitere meg på ;)

- Jesus (og Andrea)