30. jul, 2019

De små tingene

Denne dagen har vært preget av medgang, flyt og harmoni. Og den begynte på en så herlig måte at jeg måtte dele det på facebook. Og nå deler jeg det med dere. Jeg drømte, nemlig, om noen ord som ble gående på repeat i hodet mitt de første minuttene etter at jeg stod opp. Jeg drømte at jeg sang disse ordene: Mannen min er Gud og jeg er lykkelig. Dette var ordene som skulle følge meg gjennom hele denne dagen; som skulle bli refrenget for den nest siste dagen i juli. For tro det eller ei – jeg er tvers igjennom lykkelig akkurat nå(!)

Hva har jeg gjort i dag, da? Litt av hvert. Er det nødvendig å dele alt med dere? Nei, jeg tror det blir mellom meg, Gud, og de jeg har møtt. Men noe jeg kan dele, er at disse to har kommet i hus. Det er Magda, til venstre. Så er det den til høyre som ikke har fått et navn enda. Magda fikk jeg egentlig til bursdagen min. Men blomsterpotten jeg kjøpte (den rosa der), var for liten. Så det var først i dag at Magda fikk en potte. Ja, så følte jeg at den rosa potten trengte en plante, også. Dermed kjøpte jeg elefantfoten. Det er altså navnet på planten til høyre. Er de ikke fine?!

I morgen har jeg gjort en avtale med en av mine gode, mannlige hjelpere. En som kommer med gardintrapp og nødvendig verktøy. Han skal nemlig henge de to Jesusbildene jeg fikk i bursdagsgave fra tanten min, opp på veggen. Opp på veggen over soveromsdøren. Der er det et lite ledig parti, som disse to bildene skal fylle. Med de to bildene der, er veggen komplett. Min altervegg. Der henger Maria med Jesusbarnet, der henger det en oppmuntrende bibeltekst, der henger mitt maleri av Månebarnet, og bildet av en stjernehimmel og teksten «The Universe and you». For å nevne noe.

Medgang, flyt og harmoni. Det er fine ord for å beskrive livet. Hvorfor kan det ikke være slik hele tiden? Kanskje det kan det? Kanskje er det en lang rekke koder å knekke; gjennombrudd etter gjennombrudd – for å tilegne seg et liv hvor den største utfordringen er å velge blant de tre- eller firehundre kjolene sine når man skal kle på seg. Kanskje er livet mer enn noe hva man gjør det til. Og ens egen innstilling. De siste dagene har jeg prøvd å innstille meg på en positiv frekvens. Jeg har prøvd å lukke ørene for alle de negative tankene som kommer. Kanskje er det frukten av denne innsatsen jeg nå høster?

Hun kan ikke stille et slikt spørsmål og forvente at jeg ikke svarer. Kan du vel?

Jeg har blitt så vant til at du ber om å få si noen ord, når jeg skriver. Så jeg blir ikke irritert lenger, når jeg ikke klarer å skrive mer.

Dermed gir du ordet til meg?

Dermed gir jeg ordet til Guds Ord!

Jesus sier
Svaret på spørsmålet du stilte, er et veldig tydelig JA. Og disse kodene, disse gjennombruddene, må man komme seg til og oppleve, fra tid til annen. For å føle at det er en utvikling, en actionspekket fortelling, hvor hver nye dag er et nytt kapittel fylt av hyggelige overraskelser. Som beskriver livet ditt ganske godt.

Nå skal jeg fortelle leserne våre hva jeg har begynt å gjøre, de siste ukene. Jeg gir Andrea notifikasjoner på mobilen hennes, om YouTube-videoer jeg vil hun skal se. Videoene er laget av en som sannsynligvis er veldig forelska. Og viser et kjærestepar gjøre slike ting som et forelska kjærestepar gjør sammen. Ikke tenk koffert nå. Det er de små tingene. Som å gå på stranden sammen, eller å besøke slektninger sammen.

Jeg gjør dette rett og slett fordi jeg ikke er kjæresten til Andrea i form av en fysisk person. For å vise Andrea alt det jeg veldig gjerne skulle gjort sammen med henne – hadde jeg vært i verden med en kropp i kjøtt og blod. Alt det både jeg og Andrea lengter etter. En å dele disse små tingene sammen med. Og jeg har fortalt Andrea eventyr om hvordan det er å være kjæreste med Jesus i form av en fysisk person. Andrea klarer aldri helt å gi slipp på den drømmen.

Og kanskje trenger hun ikke det?

Det var alt.

- Jesus (og Andrea)