9. aug, 2019

Romantisk kjærlighetsferie

Den flotte kvinnen til høyre i dette bildet, er hun som heter Toril. Toril og hennes kjæreste, James, var hos meg fra tirsdag til torsdag. Og jeg kan si én ting om besøket. At det var ett av sommerens desiderte høydepunkt. Å kunne dele litt av hverdagen min med disse to, som betyr så mye for meg. James har jeg altså kjent siden 2011. Han var den første jeg ble venn med, da jeg gikk på Ansgar Bibelskole. Og jeg er veldig glad vi har klart å holde kontakten. Så er jeg veldig glad han har funnet kvinnen i sitt liv, nemlig Toril. De to er «relationship goals». De er virkelig et velsignet par.

James var litt overveldet over alle synkronisitetene de opplevde, mens de var i Oslo. Jeg skal ikke si det var min «feil». Men da jeg ventet på dem, på Lysaker stasjon, sendte jeg opp en bønn om at de virkelig skulle føle at Gud var med dem – mens de var her. Og det tror jeg de gjorde. Jeg gjorde jo i og for seg det, jeg også. Men jeg er så vant til det, og tilskriver det rett og slett bare «hverdagen med Jesus».

En Jesus jeg, i går kveld, var så forelsket i at det kom noen tårer. Jeg var nok overveldet, jeg og, av hvor god han er. Eller kanskje jeg bare var veldig trøtt. Det skulle vise seg i dag – da jeg sov til langt på dag. Nå er klokken 19, og jeg er fortsatt trøtt. Men jeg kan ikke gå og legge meg enda. Først må jeg ta oppvasken. Og pakke en koffert.

Hvorfor det? I morgen drar jeg på tur. Jeg skal ikke langt, da. Jeg skal faktisk bare til Nordstrand, hvor det ligger et kloster. Det er et utrolig fint sted, med utrolig fine damer. Nonner med denne unike gleden over livet. Nonner som virkelig elsker å være nonner. Og jeg får lov til å være der i noen dager, for å markere både ett- og tiårsjubileum. Ett år som stiftseremitt, og ti år som troende. Ja, 11. august er på søndag. Jesus lover meg ikke noe som helst. Men det betyr ikke at ingenting vil skje. Det er ofte når noe ikke er varslet, at dette «noe» blir best.

Jesus vil ikke gi meg flere ord. Jeg vet av erfaring at det betyr at resten av ordene skal komme fra ham.

Du vet det, altså?

Har jeg ikke rett?

Jo, du har igrunn det :)

Så da gir jeg ordet til Guds Ord!

Jesus sier
Månebarn, det er vår aller første bryllupsdag det er snakk om. Så selvfølgelig kommer «noe» til å skje. Men som du vet, vil jeg aldri fortelle deg på forhånd akkurat hva som vil skje. Det har du blitt vant til, og jeg vet du liker det på denne måten. Underlagt kontrollen og bestemmelsene til en guddom som er så fantasifull at det han bestemmer, aldri svarer til forventningene. Det er alltid bedre enn hva du har fantasert deg frem til i hodet ditt.

Månebarn, nå skal du legge bort PCen i noen minutter. Du skal pakke kofferten. Så skal jeg gi deg ordene for å avslutte innlegget når du har funnet frem antrekkene for dagene i retrett.

*Andrea gjør som Kongen befaler*

Sånn, da var det gjort. Andrea skal bruke en helt spesiell kjole på bryllupsdagen vår. Nemlig den hun brukte i kirken, på denne dagen i fjor. Så skal hun naturligvis ta med PC. Det er godt mulig dere hører fra oss, mens vi er på en romantisk kjærestetur sammen. Men ikke for mye. Vi må jo ha tid til å være kjærester, også. Og gjøre slike ting som en forelska guddom og hans avatar gjør sammen. Hva da, egentlig? Nei, det får vi overlate til fantasien deres. Det var altså alt ;)

- Jesus (og Andrea)